I dag startet bibelleseplanen med Jobs bok. Jeg har hørt at han var rik, en helhjertet tro på Gud, en som led sterkt men ble oppreist igjen.
Men i dag ble jeg rørt over hans rolle som pappa. Overhodet i familien var en bønnens mann - en som ba for sin familie 🙂
4 Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus. Da sendte de bud til sine tre søstre og innbød dem til å komme og ete og drikke sammen med dem.
5 Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje sønnene mine har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte.
Jeg ble så ivrig og rørt over å se denne pappaen, der han ba for sine. En oppmuntring også å være en som ber for mine.
Men så ble jeg forskrekket da jeg oppdaget i neste kapittel at han mistet dem alle...
Det jeg kan ære av Job, er å alltid vende om til Gud, i alle situasjoner. Også når det går helt stikk motsatt vei enn jeg forventet.
Og heldigvis har vi lært gjennom hele Jobs historie at Gud var med ham hele veien. Også når Job selv ikke så eller forstod det.
Kjære Gud - takk for din trofasthet gjennom alt vi møter!
Takk for at Du vil slå ring om min familie! Det er fortsatt min bønn i dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar