I dag leste jeg noen velkjente, men også vanskelige vers fra 1.Kor 12
7Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Matt 26:44. 9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.
Mine tanker gikk til noen jeg kjenner, som har slitt med sykdom og smerter i mange år. Og vi er mange som har bedt sammen om både helbredelse og styrke. Det er så vanskelig å forstå hvorfor noen må lide så mye...
Jeg tror Paulus syntes det var vanskelig også. For han skriver at han hadde bedt flere ganger om å få slippe. Men han fikk ikke det svaret han helst ville ha. Men han fikk i alle fall styrke og nåde. Og han fikk en slags forklaring. Kanskje han trengte det?
Det skulle nok jeg også gjerne ha :-) En forklaring. For det er ikke mulig å forstå. Men jeg finner i alle fall trøst i at Gud er trofast, og at Han har styrke og nåde å gi.
Og hva er alternativet egentlig? Om jeg skulle gi opp, og gå bort fra Gud fordi jeg ikke forstår? Ville jeg fått flere svar da?
Kom til å tenke på et vers fra salme 139;
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
Det er summen som teller. Jeg håper at min venn som lider, også merker dette. At midt i lidelsene, så er Gud der med styrke og oppmuntring og trøst. Klag.3 skriver
21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
og dette gir meg håp:
22 Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
Hans barmhjertighet tar ikke slutt.
23 den er ny hver morgen.
Din trofasthet er stor.
24 Jeg sier: Herren er min del,
jeg setter mitt håp til ham.
25 Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.
26 Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar