torsdag 16. juni 2022

Når Gud har kalt

 Jeg har vokst opp med dette temaet fra tid til annen. Det med å kjenne Guds kall, og ha et spesielt kall. Mange drømte om å finne dette. Og mange har nok også kjent på skuffelse og frustrasjon over å ikke helt finne det... 

Jeg tror nok at hovedgrunnen til at kallet ikke blir funnet, antagelig handler om å ha bestemte meninger om hvordan et kall ser ut, eller fungerer. Hva tenker du?
Jeg tror nok jeg i blant har tenkt at beviset på at jeg er i Guds kall, er at ting fungerer. At jeg ser synlige resultater på det jeg gjør, og har det bra. Jeg mener... hører vi ikke at det er på fruktene det skal kjennes?

Historien fra Esras bok gjør noe med denne tankegangen. Den startet nemlig veldig sterkt i første kapittel med dette;

I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:    
 2 «Så sier Kyros, kongen av Persia:
         Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.
  3 Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. 

Så var det altså helt etter Guds plan at de skulle gjenoppbygge Jerusalem. De som dro, var kalt av Gud - for at Ordet skulle oppfylles. 

Men hva skjer? Jo, i kap 3 leste vi bl.a 

3 De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer. 

Selv med kongens velsignelse møtte de trøbbel... Nå var de likevel sterke, kanskje nettopp pga kallet. Men lett var det ikke, og de var redde også. Med god grunn også. Det ser vi i kap 4

 4 Folket i landet tok da motet fra Judas folk og skremte dem fra å bygge.  5 De betalte kongens rådgivere for å motarbeide byggeplanene 

Og det stoppet ikke der. Motstanderne sendte et brev til kongen for å få han til å stoppe hele byggeprosessen og får dette svaret fra kongen;

21 Gi nå påbud om å stanse disse mennene, så byen ikke blir bygd opp igjen før det kommer ordre fra meg. 24 Da ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrutt, og det lå nede til det andre året av perserkongen Dareios' regjeringstid.

Det ble stanset pga all motstanden. Lurer på hva israelittene tenkte da? Kanskje de tenkte "Men, var det ikke Gud som kalte oss? Var det ikke Han som sa at Ordet skulle bli oppfylt? Er vi kalt av Gud...?" JA, det var de!

Det er ikke alltid vi ser resultater. Og det er ikke alltid vi forstår hva som skjer... Men Gud har oversikten, det tror jeg på! Jeg kom også til å tenke på noe spennende Paulus sier i 1.Kor 16;9

I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.

Så motstand og trøbbel er i alle fall ikke ensbetydende om at du er på feil plass... Så fortsett å være frimodig der du er. Fortsett å be om at Gud skal lede deg. Guds plan er ikke noe vi kommer TIL, det er noe vi er i hele tiden. Tror jeg :-) Gud kan bruke meg her jeg er, og lede meg til noe mer framover. Det er viktigere å søke HAM, enn å søke og lete etter kallet.

Herre, takk at jeg får være i Deg her og nå! Takk at Du har ledet meg, og fortsatt vil lede meg. Måtte jeg være lydhør for Deg! Takk at Du er med i alle slags dager. I medgang og motgang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar