Tenn på ny den nådegaven som er i deg!

 For en tid tilbake hørte jeg en predikant snakke om våre holdninger i bl.a forhold til helbredelser. Hvordan vi snakker om dette, har betydning for menigheten - rett og slett. Han fortalte at mange som ser helbredelser sier "Er det nå sikkert at dette er ekte? Kanskje de bare later som? Var de egentlig syke i virkeligheten?"
Predikanten innrømmet at dette selvsagt skjer i blant, men når vi snakker slik så bygger vi ikke tro. Tvert imot er vi med å river. Hva så, om noen slike sniker seg inn i blant? Pris Herren! Takk Ham for hva Han gjør! Være med å bygge tro, i stedet for å rive den. La Gud være den som dømmer.

For et par dager siden snakket jeg med en som hadde litt av denne holdningen i forhold til tungetale. "Tenk om de bare bablet noen ord, for å bli godtatt liksom, også er det ikke ekte." Den samme personen opplevde selv denne gaven tungetalen er. Men i frykt for ikke å være ekte, brukte ikke denne person gaven sin..."

Da tenkte jeg igjen på det denne predikanten hadde snakket om. For ikke bare var personen selv stille med sin gave, men så også på andre med tvil. Det er i alle fall ikke med å bygge, i verste fall er det heller med å rive ned...

Min oppfordring i dag er rett og slett; vær frimodig! Om du skulle være i tvil så legg det i Guds hånd. Han ser din ekte lengsel. Og Den Hellige Ånd er et løfte Gud har gitt oss. Vi er avhengige av det. 

 Paulus sier til Timoteus i 2.Tim 1;6 "Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!" Den som er i deg! Og i 1.Tim 4;14 står det "Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg."

1.Kor 14,2 "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden. "  Jeg tror dette er viktig. Så viktig at den onde vil prøve å hindre oss. Så min oppmuntring er; Framelsk dette, både hos deg selv og andre.

TIl sist 

Rom 8;26-27 "På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. 27 Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje."

Herre, i dag ber jeg for alle de troende. Takk for løftet om Den Hellige Ånd. Hjelp oss Herre, så vi vokser i tro. Hjelp oss til å være en som bygger, og ikke en som river. 

Skal vi godta alt da? Nei, selvsagt ikke. Dette handler kanskje mer om å vokte oss for hva vi sier til oss selv og til andre. Og det handler om å tenne på ny, og ikke forsømme, det som Gud har gitt oss.