1 Lang tid deretter, i det tredje året, kom Herrens ord til Elia, og det lød så: Gå og tre fram for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
Tenk, det tredje året uten regn. Lurer på om Elia i blant lurte på om Gud hadde glemt noe...? Vi leste jo i forrige kapittel at Elia profeterte "Det skal ikke komme noe regn før Gud igjen har talt" Jeg antar at Elia fikk prøvd tålmodigheten sin? Eller kanskje hans tillit til Gud var så sterk at han bare ventet - og ventet - og ventet. Helt til Gud igjen talte sitt Ord.
Dagens kapittel forteller også om en mann som het Obadja. Han fikk det skussmål at han fryktet Herren meget - og dette viste han også i handling! I omsorg for andre.
3Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Obadja var en mann som fryktet Herren meget. 4Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og gjemt dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
Dette kapitlet har virkelig alt - historien om hvordan Elia møter alle Baals profeter er helt rå!
23La oss nå få to okser. La så dem velge seg den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på. Så vil jeg stelle til den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke tenne ild på. 24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Og la det da være slik at den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
De fleste av oss kjenner denne historien godt. Baals profeter strever dagen lang uten at noe skjer. Da skjer det noe som jeg bare må le av. Elia begynner rett og slett å erte dem.
27Men da det var blitt midt på dagen, spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker. Eller han er gått på do eller er ute på reise. Kanskje han sover - så vil han vel våkne. 5Mos 32:37. 28Da ropte de enda høyere
Men til ingen nytte. Da det er Elia sin tur, henter han mengder med vann og heller over alteret. Og likevel skjer et under, da Gud på mektig vis sender sin ild på alteret. Det var ingen tvil for noen, hvem som var GUD!
36Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! 37Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! 38Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. 3Mos 9:24. 1Krøn 21:26. 2Krøn 7:1. 39Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Jeg kjenner lovsang i hjertet akkurat nå, og sier "Hans navn er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste" Halleluja!
Sak 13:9.
Tenk, det tredje året uten regn. Lurer på om Elia i blant lurte på om Gud hadde glemt noe...? Vi leste jo i forrige kapittel at Elia profeterte "Det skal ikke komme noe regn før Gud igjen har talt" Jeg antar at Elia fikk prøvd tålmodigheten sin? Eller kanskje hans tillit til Gud var så sterk at han bare ventet - og ventet - og ventet. Helt til Gud igjen talte sitt Ord.
Dagens kapittel forteller også om en mann som het Obadja. Han fikk det skussmål at han fryktet Herren meget - og dette viste han også i handling! I omsorg for andre.
3Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Obadja var en mann som fryktet Herren meget. 4Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og gjemt dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
Dette kapitlet har virkelig alt - historien om hvordan Elia møter alle Baals profeter er helt rå!
23La oss nå få to okser. La så dem velge seg den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på. Så vil jeg stelle til den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke tenne ild på. 24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Og la det da være slik at den gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
De fleste av oss kjenner denne historien godt. Baals profeter strever dagen lang uten at noe skjer. Da skjer det noe som jeg bare må le av. Elia begynner rett og slett å erte dem.
27Men da det var blitt midt på dagen, spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker. Eller han er gått på do eller er ute på reise. Kanskje han sover - så vil han vel våkne. 5Mos 32:37. 28Da ropte de enda høyere
Men til ingen nytte. Da det er Elia sin tur, henter han mengder med vann og heller over alteret. Og likevel skjer et under, da Gud på mektig vis sender sin ild på alteret. Det var ingen tvil for noen, hvem som var GUD!
36Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! 37Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! 38Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. 3Mos 9:24. 1Krøn 21:26. 2Krøn 7:1. 39Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Jeg kjenner lovsang i hjertet akkurat nå, og sier "Hans navn er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste" Halleluja!
Sak 13:9.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar