Dagens kapittel, 1.Kong 17 er sterkt. Elia profeterer;
Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med: Det skal i disse årene ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord! Luk 4:25. Jak 5:17. 2Og Herrens ord kom til ham, og det lød så: 3Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. 4Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat. 5Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Krit øst for Jordan og oppholdt seg der. 6Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken. 7Men da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.
Helt utrolig å lese hvordan Gud viste omsorg for sin profet! Og når vannet tar slutt, fortsetter Gud sin omsorg på en ny mirakuløs måte.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dagen Herren sender regn over jorden.
Det er hos en fattig enke dette skjer. Gud hadde talt til kvinnen også, og sagt at hun skulle ta imot denne profeten. Også skjedde altså dette miraklet. Nå skulle man jo tro at de som begge var under Guds omsorg nå bare møtte velsignelse :-) men de møtte også prøvelser. Kvinnens lille og eneste sønn ble syk og døde. Og selvsagt ble hun fortvilet og begynte å tvile på om hun hadde gjort rett.. Ja til og med Elia ble fortvilet, men han visste hva han skulle gjøre med sin uro.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd og la sønnen min dø. 19Han svarte henne: Gi meg sønnen din! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp på loftsrommet, hvor han bodde. Og han la ham på sengen sin. 20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enken hvor jeg får bo som gjest, så du lar hennes sønn dø? 21Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La sjelen vende tilbake til dette barnet! 2Kong 4:34. Apg 20:10. 22Og Herren hørte Elias bønn. Barnets sjel vendte tilbake, så det ble levende igjen. 23Elia tok barnet og bar det ned fra det øverste rommet i huset, og ga det til moren. Og han sa: Se, sønnen din lever. Luk 7:15. Joh 4:50. 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet. Joh 1:21.
Kjære Far - jeg er i en helt annen tid. Akkurat nå har vi det så godt og lever i overflod. Ikke i fattigdom og tørke som denne kvinnen. Likevel må jeg innrømme at jeg er redd. Verden er urolig, og noen snakker til og med om krig - stor krig. Herre, jeg ber om at uansett hva som måtte hende, at jeg har tillit til Deg og roper til Deg. Hjelp meg å stole på din omsorg, uansett hvordan situasjonen rundt meg måtte være. Hjelp meg å være der for andre! La mitt ego bli mindre og mindre, så DU kan vokse i meg. Du som alltid var der for andre - helt inn i til korsets død.
Først og fremst - takk for at jeg er frelst av nåde, og at jeg får være under Din omsorg! Du er trofast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar