I 2.Sam 10 leser vi om David som mente godt da han sendte noen av sine menn for å trøste en konge som nettopp hadde mistet sin far. Men det gikk ikke helt som han hadde tenkt...
1En tid etter skjedde det at Ammons barns konge døde, og Hanun, sønnen hans, ble konge i hans sted. 1Krøn 19:1-5. 2Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, likesom hans far viste meg vennskap. Og David sendte noen av tjenerne sine for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land. 3Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Mon det ikke heller er for å utforske byen at David har sendt sine tjenere til deg, for å utspeide den og så ødelegge den.
Den stakkars kongen hadde ikke så gode rådgivere? Jeg mener... Det hadde jo tydeligvis vært et godt forhold mellom hans far og kong David. Så hvor kom mistenksomheten fra?
Kanskje fra Davids historie? Han var jo kjent som en kriger... tross alt.
Det triste her er altså at David mente godt, men det ble ikke mottatt som det. Og det hele endte altså med krig...
Det er en historie å kjenne seg igjen i. Ting som blir sagt på ett vis, men som blir oppfattet som noe helt annet. Ting som ble gjort i god tro, men som resulterte i noe helt uventet.
Det skjer andre veien også. At man tror det beste, også viser det seg å være bare elendighet...
Selv i menigheten kan vi streve i blant. Vi er bare mennesker, og det er det mange som har fått erfare. Selv Paulus erfarte det i de aller første menighetene.
Gud visste dette, og likevel utvalgte han oss. Skjøre mennesker. Han elsker oss, og ønsker noe mer for oss. Han som kan forvandle. Han som kan frelse. Det er ikke alltid så lett å ha tillit til mennesker, men vi kan alltid ha tillit til Gud!
Salme 9;11 sier
De som kjenner ditt navn, har tillit til deg,
for du svikter ikke dem som søker deg, Herre.
Salme 56;4-5
Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?
Ef.3;11-12
Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
Herre, i dag ber jeg for de som bærer på skuffelser. Det kan være så mange grunner til det.
Takk for at vi alltid kan komme til Deg, med frimodig tillit. Du forstår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar