Sauls hjerte

 For et par dager siden skrev jeg om Davids hjerte. Han er forfulgt av kong Saul, enda han ikke har gjort noe galt. Tvert imot er det Saul som har handlet galt, og som nå vet at David er utpekt som den nye, kommende kongen. Saul vet hva han er i ferd med å miste, og handler i frykt og sjalusi tror jeg. David representerte alt han ikke lenger var...

For to dager siden leste vi om da David satt gjemt i en hule, og Saul kom dit uten å vite at David var der. David kunne drept ham der, men velger å bare skjære av en bit av kappen hans. Da Saul oppdager dette, faller han i gråt sier at han innser hva han har gjort. Han ber om tilgivelse og håper på fortsatt vennskap...

Men i dagens kapittel er Saul tilbake og vil igjen drepe David. Hva betydde egentlig Sauls tårer den dagen...?
Enda en gang blir Sauls liv spart, og enda en gang innser Saul hva han har gjort.

Da sa Saul: Jeg har syndet! Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, siden livet mitt var så dyrt i dine øyne i dag. Jeg har virkelig båret meg at som en dåre og tatt grundig feil.

Det var Sauls hjerte jeg tenkte litt på i dag, men jeg havner igjen hos David. Både sist gang, og denne gangen, sier mennene som er med David "Se, Herren har gitt Saul i din hånd" - det var rådene han gikk. Det lå jo i dem at Saul var fienden. Det hele ville vært selvforsvar. Ingen ville dømme David. Så kom igjen liksom.
Men selv om han fikk disse tilsynelatende riktige rådene, visse David i sitt hjerte; Dette er Guds salvene. Først når Gud sier "Gå for det", ville David handle. 

Sauls hjerte blir bare hardere og hardere. Han vender aldri helhjertet om. 

Å vende om helhjertet - det vil jeg grunne på i dag.

  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.