Om å være raus.

 Jeg har skrevet om Davids hjertelag tidligere. Og i dagens kapittel fortsetter han å virkelig røre meg med måten han er på. 

Det hele startet med at han og hans menn kommer hjem til Siklag og finner ut at de har mistet absolutt alt. Fienden har vært der og ødelagt alt, og tatt hele deres familie og buskap til fange. 
Og som om det ikke er nok, når alle Davids menn ser hva de har mistet brister de sammen i gråt og bebreider David. Så David som først hadde mistet alt - mistet plutselig enda mer kan du si...

Jeg ville følt meg lamslått og knust. Det gjorde sikkert David også, men likevel var han såpass fattet at han ropte til Gud. Ikke med ord som sa "Nå gir jeg opp, nå er det ingenting igjen" Nei, han kjemper videre og spør "Hva gjør jeg nå? Har jeg mulighet til å vinne denne kampen?"

6 Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og sine døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.8 Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! 
David får alle mennene med seg til dette - men underveis er det mange av dem som blir slitne. Da bestemmer David at de slitne skal få hvile seg, mens resten fortsetter kampen.De vinner alt tilbake, slik Gud sa. Da skjer det noe som rører meg veldig. Noen av de som ble med David til siste kamp, vil ikke dele byttet med de som ikke orket bli med hele veien. Da protesterer David, som vil dele med alle. Ja, det stopper ikke der. Han fortsetter å velsigne alle stedene som tidligere har vært til velsignelse for ham. David har et raust og gavmildt hjerte!

22Men alle onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Bare sin kone og sine barn kan hver av dem ta med seg og gå hjem. 23Men David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og gitt denne røverflokken som var kommet over oss, i vår hånd. 24Hvem skulle vel holde med dere i dette? Nei, den som dro med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som ble igjen ved forsyningene, de skal dele likt. 4Mos 31:27. Jos 22:8. 25Og slik ble det fra den dagen og i fremtiden - han gjorde dette til lov og rett i Israel, slik som det er den dag i dag. 26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, de som var hans venner, og sa: Se, her er en gave til dere av byttet som jeg har tatt fra Herrens fiender.

27Han sendte gaver til dem i Betel, i Ramot-Negev og til dem i Jattir, 28til dem i Aroer, i Sifmot og i Esjtemoa, 29til dem i Rakal og til dem i jerahme’elittenes byer og til dem i kenittenes byer, 15:6. 27:10. 30til dem i Horma, i Bor-Asjan og i Atak, 31til dem i Hebron og til alle de stedene hvor David hadde vanket om med mennene sine.

Herre, jeg ber om at også mitt hjerte i sterkere grad må bli preget av Deg! Et raust hjerte som David hadde, som ikke bare tenker på egen vinning, men som med glede deler med dem som kanskje i utgangspunktet ikke en gang fortjente det. 
Jeg har jo selv fått nåde - helt ufortjent! Så raus er Du Herre!

23:2,4. 2Sam 5:19.