Kongenes Konge kan!

 I dagens kapittel lurer Absalom mange - veldig mange. Til og med sin egen far... 

Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av veien til porten. Når det så kom en mann som hadde en sak han ville føre fram for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer, 3da sa Absalom til ham: Saken din er god og rett! Men hos kongen er det ingen som hører på deg. 4Så sa Absalom: Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett. 5Når noen gikk fram og ville bøye seg for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham. 6Slik gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom. Og Absalom stjal Israels menns hjerte.

Det er faktisk fort gjort å la seg lure... selv om jeg også undrer meg over at de ga opp så fort. De prøvde jo ikke en gang. Kjente de kongen så dårlig?

Dette minnet meg om alle de som bærer på både tunge byrder og trøbler i livet. De tror det ikke er håp... at det ikke er noen vits i å gå til kongenes Konge. Men de kjenner Ham ikke. Også stopper de før de har prøvd... I blant er det den onde som pøser på med tanker om at det er nytteløst. Ja, han kan til og med komme med råd som bare gjør alt verre. 

Herre, vi vet at du er LYS i mørket. Hjelp oss så vi kan være motvekten i dette. "Absalom" får ikke stå ved porten alene. Vi vil være med å rope at kongenes Konge kan mer enn hjelpe!

(2.Kor 5) 17Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 18Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. 19Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.  

Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være våken og se når andre trenger å høre sannheten om Deg.