2.Sam 13 er et vondt kapittel. Amnon er så oppslukt av et begjær han vet er feil... likevel gir han det fritt spillerom. Uten tanke for hva dette vil gjøre med andre. Til og med hans egen søster.
Dette lærer oss i alle fall hvor viktig det er å ta tak i feil tankemønster, lenge før det tar overtaket på oss....
Amnon ga disse feil tankene næring ved å fortsette å grunne på dem. Ja, han ble til og med "oppmuntret" av de han var sammen med, til å gi det fullt rom. Hvem vi er sammen med, hvem som er våre nærmeste venner - det er lurt å velge rett allerede her.
En annen ting jeg tenker på, er David. Jeg skrev at Salomo var beviset på Guds fullstendige nåde. Og det er det!! Men det var også noe annet som kom fram gjennom profetien til Natanael. Davids valg ville få konsekvenser, bl.a. i hans familie.
Jeg skal ikke si at dette var Davids skyld. Amnon tok sine egne valg. Det er likevel viktig å tenke på at selv om Guds nåde er stor, og Han tilgir gjerne - så får våre valg konsekvenser på en eller annen måte.
Davids bønn fra salme 139 blir viktig "Ransak og kjenn mitt hjerte. Se om jeg er på den onde veil, og led meg på evighetens vei" Å gå til Ham FØR det går galt er utvilsomt det beste...
Til slutt vil jeg ta med et vers fra 2.Kor 7;10
For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.
Formaning derimot, er når Gud peker på hva som er feil. Han vil aldri trykke ned eller få oss til gi opp. Nei, Gud har alltid en løsning. Han vil peke på en vei ut av det (Guds sinn virker omvendelse til frelse)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar