Balanse mellom rettledning og nåde

 I dagens kapittel 2.Sam 12 kommer profeten Natan til David (som jeg nevnte i går) Han forteller en historie om en rik mann som hadde mye, og likevel tok en annen manns eneste lam...

David blir sint og sier "Denne mannen skal dø, og han skal betale firedobbelt tilbake" Han ser tydelig den andres feil, men ikke sin egen - enda.

7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls hånd. 1Sam 16:1,13.

8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det andre. 9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne?

Når Natan frimodig forteller sitt budskap, blir han ikke sint eller fornærmet. Tvert imot innser han plutselig hva han har gjort, og og ber Gud om nåde.

Om jeg hadde våget meg på noe lignende som Natan gjorde, hvordan ville det bli mottatt? Sjansen for at jeg ville blitt satt på plass som dømmende er stor. I dagens budskap er hovedtyngden "Du skal ikke dømme, det er nåden som gjelder"

Det ER nåden som gjelder. Men vi har blitt så redd for å peke på synd, eller hva som er rett. Vet folk i dag hva de trenger nåden til..? Vet folk at de faktisk trenger nåde?
Og når noen farer vill - hvem tør å si i fra?

Tilbake til historien om David. Sønnen Batseba fødte døde. Da står det;

24 David trøstet Batseba, sin kone, og han gikk inn til henne og lå hos henne. Hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. 

Dette er så absolutt et bevis på at Guds nåde virkelig er NÅDE. Tenkt at det var gjennom nettopp Batseba at den neste kongen skulle komme. En som var elsket av Gud. 

Fikk lyst til å legge ved en video med en israelsk lovsang hvor den yngste sangeren bare er 12 år. Vi kan jo leke med tanken på at det er David og sønnen Salomo som synger :-D