En kamp å kjempe...

 I 2.Kor 10;4-5 finner vi noen spennende Ord;

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 

 
For noen år siden leste jeg en bok som het "Kampen om ditt sinn" av Joyce Meyer. Og som tittelen sier, er det rett og slett en kamp i tankelivet vårt. Som Paulus beskriver det her; festningsverk, tankebygninger og  høyder. Tanker som i blant tårner seg opp og vokser seg til store problem... 
Så Paulus sitt råd om å ta hver tanke til fange, det er et godt råd! Noen tanker trenger rett og slett å forkastes eller byttes ut med noe som er bedre. Og det beste av alt; dette både kan og vil Gud hjelpe oss med! Men det krever også at jeg er lydig... mot Kristus Jesus.

En viktig detalj til dette er å lytte til tankene sine - bli oppmerksomme på dem. Det er nemlig fort gjort å bli lurt av tanker som virker sanne, men som i virkeligheten bare vil ødelegge. 
Et eksempel er tanker som bare vil gi opp fordi alt er håpløst. Sannheten er at ting kan være vanskelige, men ALT er ikke håpløst. Om vi bærer på slike tanker lenge nok, vil det som Salomo sier "tære på marg og bein" 

Det neste kapitlet (2.Kor 11) forteller om en helt annen type kamp som vi ikke opplever her i vårt frie land. Men tenk hva Paulus møtte og likevel sto trofast gjennom tjenesten? Tenk hvilken velsignelse vi har i dag, fordi han holdt ut og ikke ga opp. 
Også i dag er det mennesker som lider på kroppen for navnet Jesus skyld. Be for dem! Be for de som utholder alt, og fortsetter å forkynne Ordet.

Paulus forteller korinterne; "Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet." (v.23-27)

Kjære Far, takk for at jeg har det så godt her i dette frie landet. Jeg har ikke en kamp på kroppen som Paulus opplevde, eller som mange troende bl.a. i Burma opplever. Jeg har likevel en kamp å kjempe. Kanskje en kamp for å holde meg åndelig våken.. En kamp i tankelivet hvor det er lett å bli ført på ville veier.. 
Også i dag vil jeg be bønnen kong David lærte meg gjennom salme 139 "Ransak og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei"