Davids hjerte

 Må si jeg blir rørt av David i dagens kapittel (1.Sam 24) Han er på flukt fordi Kong Saul vil drepe ham. Når David hadde all mulighet til å bli kvitt sin fiende, stopper han opp og lar det være. 

6Men deretter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe. 2Sam 24:10. 7Og han sa til mennene sine: Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han.

Tenk å ha slike tanker om mannen som ville drepe ham? Og det på tross av at han visste at han selv var salvet som den neste kongen. 
Det som fyller tankene til David er tro på GUD. 

Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke? 11Se, nå har du jo med egne øyne sett at Herren i dag hadde gitt deg i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe deg. Men jeg hadde medynk med deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for Herrens salvede er han. 12Men se, min far! Se, her er fliken av ytterkappen din i min hånd! For når jeg skar fliken av ytterkappen din og ikke drepte deg, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noen misgjerning eller noe ondt i sinne. Jeg har ikke forsyndet meg mot deg, enda du etterstreber meg og vil ta mitt liv. 20:1. 23:14. Sal 7:4 ff. 13Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke ramme deg. 
16 Så skal da Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Herren skal se til og føre min sak og dømme meg fri av din hånd! 

David hadde tid til å vente på Gud som han hadde full tillit til. Og det var sant som David sa - i sin tid var det Saul som var salvet og utvalgt av Gud til å være konge. Han var den utvalgte, selv om han nå hadde sviktet. 

Det var ikke bare jeg som ble rørt av David. Selv Saul som var full av bitterhet og sjalusi, ble rørt;

Da nå David hadde talt disse ordene til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt. 26:17. 18Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg. 25:21. 26:21. 19Du har i dag vist meg hvor god du har vært mot meg. Du drepte meg ikke da Herren hadde gitt meg i din hånd. 20Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne deg for denne dagen - for det du har gjort mot meg! 21Og se, nå vet jeg jo at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd. 13:14. 23:17. 22Så tilsverg meg nå ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine og ikke utslette mitt navn av min fars hus! 23Og David lovte Saul dette med ed. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans steg opp i fjellborgen.

Sauls tårer var nok ikke bare tårer av et rørt hjerte. Det var nok også fra et redd hjerte. Han innså at slaget var tapt. 

At David var en mann etter Guds hjerte, det ser vi så absolutt her! Tenker på Jesus som også sa at vi skulle elske våre fiender og velsigne dem som forbanner oss. 

Herre, takk at vi som David, kan hvile i tillit til Deg. At Du tar deg av oss både når ting er vanskelig og når vi har det bra. Jeg legger denne dagen i Dine hender, og ber om Din beskyttelse. Jeg skal kjøre på vinterveier, og det er meldt masse snø i dag...