I bibelgruppa jeg følger på YouVersion har vi nå kommet til 5.Mos 31. Et sterkt og spesielt kapittel vil jeg si. Moses har nå blitt gammel og vet at han snart skal dø. Da kommer Gud til ham og sier;
(v.16-18) Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folket komme til å drive hor med de fremmede guder i det landet de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem. Den dagen skal min vrede bli opptent mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne. Mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dagen: Er det ikke fordi min Gud ikke er med meg at disse ulykkene er kommet over meg? Men på den dagen vil jeg ganske skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så mye ondt og vendt seg til andre guder.
Så trist, tenkte jeg, at Gud forteller dette til Moses nå? Vil han ikke føle at alt er forgjeves..? Men heldigvis stoppet ikke kapitlet der. Gud viser at selv om folket kommer til å gi opp og svikte, så har Gud fortsatt en plan. Ja, ikke bare det - tenk så stort at Gud med sterk hånd reddet dem ut av Egypt, enda han visste alt dette? Ikke hadde han planer om å gi opp heller, da han fortalte dette til Moses. Nei, han fortsatte å utruste Josva, og han hadde også en plan for hvordan folket innerst inne skulle huske at Herre er Gud! Fra v.19 leser vi;
Så skriv nå opp for dere denne sangen* og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vitne for meg mot Israels barn. For jeg vil føre dem inn i det landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning. Men når de har ett og er blitt mette og fete, da vil de vende seg til andre guder og dyrke dem og forakte meg og bryte min pakt. Når mange ulykker og trengsler kommer over dem, skal denne sangen lyde for dem som et vitne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer etter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg med ed har lovt å gi dem. Samme dag skrev Moses opp denne sangen og lærte Israels barn den.
Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.
Gud fortsetter å fullføre sin plan ved å gi mot og styrke til Josva, og Han har også en plan for gjenopprettelse. Vår Gud er trofast! Mektig! Nådig. Minner meg om det sterke verset i Jesaja 9;6-7 "Hans navn er underfull rådgiver, veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste"
Herre, takk at Du også er min Gud - enda du kjenner og vet alt om meg.. Takk at Du også i mitt liv er underfull rådgiver, veldig Gud, evig Far og Fredsfyrste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar