En trofast leder

 I gårsdagens mose-kapittel leste vi først og fremst om Guds trofasthet, på tross av et troløst folk. I dag vil jeg faktisk hedre Moses som den trofaste lederen. Tenk hvor knust han må ha følt seg, da Gud fortalte ham at folket også i løftelandet ville svikte Gud og gjøre onde ting? Moses som hadde gitt alt for å lære dem Guds vei? Men Moses satte seg ikke ned og ga opp av den grunn. Han fortsatte like sterkt å lede folket Guds vei. Og det på en sterk måte også vil jeg si. Jeg vet han fikk styrke fra Gud - men det handler også om vilje og valg hos Moses.

Jeg tenker også at Moses visste at det var GUD han tjente først og fremst, ikke folket. Det var GUD han var trofast mot, og den tjenesten og oppdraget Gud hadde gitt ham. 

Åh Herre, måtte jeg være trofast i din tjeneste, uansett hva jeg måtte møte. Vis meg Herre DIN vei for meg.

Her er noe av talen til Moses fra dagens kapittel;

(5.Mos 32;1-4) Lytt, dere himler, og jeg vil tale! La jorden høre på min munns ord! La min lære risle som regnet, og mine ord dryppe som duggen, som regnskur på grønne spirer, som regnbyger på urter og gress! For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.

(v 9-13) For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvedel. Han fant ham i et øde land, i villmarken, blant hyl fra villdyr i ørkenen. Han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten. Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, slik bredte han ut sine vinger. Han tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham. Han lot ham fare fram over jordens høyder. Han åt markens grøde. Han lot ham suge honning av klippen og olje av det hardeste fjell.

Gjennom en bibelgruppe jeg har vært med på siste året, har jeg blitt gjort oppmerksom på denne klippen som faktisk fysisk fulgte dem gjennom ørkenen, er et bilde på JESUS. Fantastisk.

Selv om Moses nå vet at Israel kommer til å svikte, så fortsetter han å formane dem om både farer som lurer, og hvor viktig det er at de følger Guds lov. "Det er deres liv" sier han. Guds levende Ord - ja det er LIV I DEM!

(v, 46-47) Klippen, ditt opphav, enset du ikke. Du glemte Gud, han som fødte deg. sa han (Moses) til dem: Akt på alle de ordene som jeg i dag gjør til et vitne mot dere. Byd deres barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov! For dette er ikke noe tomt ord for dere, men det er deres liv. Og ved dette ordet skal dere leve lenge i det landet dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie.

Herre, i dag vil jeg takke for ditt levende Ord. Det er så godt å lese dem, og vite at Du ER i dem! Jeg er sammen med Deg når jeg leser det. Og jeg vet at det er LIV for meg i det.
I dag ber jeg for våre pastorer og ledere. Fyll dem masse med Ord og kraft fra Deg, gi dem mot og styrke til å stå i ditt kall både i fred og i storm, i medgang og motgang. Det er først og fremst DEG vi tjener!