Debora

Dom 4 er et helt spesielt kapittel. Når vi leser om profeter og store ledere, er det nesten alltid menn. Men her er det en kvinne som er profeten. Og ingen liten profet heller. Hun nyter stor respekt, det ser vi ikke minst i dette kapitlet.

 4Og Debora, en profetinne, Lappidots kone, dømte Israel på denne tiden.

5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel på Efra’im-fjellet, og Israels barn gikk opp til henne for at hun skulle skifte rett mellom dem. 

En dag hendte dette;

6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Hør hva Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra opp i Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis sønner og av Sebulons sønner! Heb 10:32. 7Så vil jeg dra Sisera, Jabins hærfører, og hans vogner og hans hær bort til deg, til Kisjon-bekken, og jeg vil gi ham i din hånd. Sal 83:10. 8Da sa Barak til henne: Hvis du går med meg, vil jeg gå. Men hvis du ikke går med meg, så går ikke jeg heller. 9Og hun sa: Visst skal jeg gå med deg. Men æren skal ikke bli din for den reisen du gjør. For Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. 

Virkelig interessant å se hvor stor tillit Debora hadde. Likevel - enda Gud hadde sagt at han ville gi fienden i hans hånd, så turte han ikke dra uten henne... Og det ble jo ikke mindre spennende kapittel da det dukket opp nok en modig kvinne. Hun var både lur, modig og sterk, og ble den som greide å drepe fiendekongen. 

Debora hadde et nært forhold til Gud i et ellers mannsdominert miljø. Gud ser ikke først og fremst etter om du er mann eller kvinne - han ser etter villige og åpne  hjerter. 2.Krøn 16;9 sier

For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. 

Herre, jeg ber for dagen i dag. Jeg ber spesielt for barna jeg skal møte i dag. Jeg ber også for mine kollegaer.