Samtaler del 4

 Jeg starter med å sitere fra forfatterens andakt;

(Sitat) Erfaring har bevist at jeg ikke trenger å frykte for at Jesus skal snakke fordi i hans stemme er hans nærvær, og hans vesen er alltid mild—selv når han irettesetter. Han ærer slik en brudgom ærer sin brud. Hans konsistente godhet lærer meg å stole på han.

Min første indikasjon på at det er Guds stemme jeg hører er at hans stemme fanger min oppmerksomhet. Noen ganger er hans kommunikasjon umulig å ta feil av. Men hans ord kan også høres ut som mine egne tanker og fantasi, og han kan virke gjennom menneskene jeg har rundt meg. Så lurer jeg på dette: “Er det Herren som snakker, eller er jeg bare forført av mitt eget sinn, vilje og følelser?”

Jeg spurte Herren en gang om dilemmaet rundt det å identifisere hans stemme. Det han avslørte overrasket meg. Han sa at nitti prosent av gangene når jeg stoppet lenge nok til å lure på om det var han som snakket, var det virkelig hans stemme. Så ble jeg skrekkslagen fordi jeg så mange ganger hadde avvist hans hvisken som resulterte i ulydighet. Min regel: Hvis jeg må stoppe og spørre: “Er dette Herren?”— er det sannsynligvis Gud! Dømmekraft om hvordan gå fram, så følger vissheten om at han snakker.  (Sitat slutt)

At Hans stemme er mild, også når han irettesetter, det er også min erfaring. Jeg hørte en undervisning om måten å skjelne mellom formaning og fordømmelse.  Formaning oppmuntrer til omvendelse og viser en vei videre. Men fordømmelse bare trykker ned, og gir oss lyst til å gi opp. Vi vet at det ikke er fordømmelse for den som er i Kristus Jesus (Rom 8) så fordømmelsen er ikke fra Ham! Når vi kjemper med det, kan vi gå til Ham som har tatt all vår skyld på seg. 
I Jes 57;15 sier Gud;

For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende.

AMEN! For en Gud vi har!

Forfatteren forteller også sin erfaring om hvor ofte hun hører fra Gud, og at det overrasket henne. Jeg har ingen statistikk, men at Gud prøver å nå meg oftere enn jeg er klar over, det er jeg overbevist om. 
Jeg har også ofte tenkt at svært mange av de tingene vi oppfatter som tilfeldigheter, faktisk er Guds hjelp eller gave. Ja, jeg tror til og med at vi opplever Hans nærvær og veiledning uten at vi var klar over at Han var der. Så min bønn og lengsel er fortatt at jeg i større og større grad skal bli kjent med Ham og merke Hans nærvær og høre hans veiledning.

Så til dagens Ord å grunne over;

(Salme 103;8)  Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

(Joh 10;14-15 og 27)  Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.
Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

(Jes 55;8-9)  For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.

(Salme 42;7-8)  Min Gud! Min sjel er nedbøyd i meg. Derfor kommer jeg deg i hu fra Jordans land og Hermons høyder, fra det lille fjellet. Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg. 

(1.Kong 19:11-13)  Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham for en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing. Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva vil du her, Elia?

Så spennende å avslutte med dette spørsmålet. Nesten så det ble Guds spørsmål til meg; "Siw, hva vil du her?" Jeg sender spørsmålet videre til deg :-D Gud velsigner deg.