Neh 7

 I dagens kapittel er byggingen av muren rundt Jerusalem ferdig. Men byen selv er ikke helt ferdig enda;

4 Byen var nå stor i utstrekning, men hadde få innbyggere, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.  5 Da gav Gud meg den tanken at jeg skulle samle stormennene og forstanderne og hele folket, så de kunne føres inn i ættelister. Jeg fant boken med listene over dem som først var kommet tilbake, og der stod det skrevet: 

Og så ramses det opp mange navn. Ikke bare hvem de er, men hvem deres forfedre er. Hvem de nedstammer fra. Det med identitet har stor betydning. I v.61-64 møter vi noen som ikke kunne finne navnet på sine forfedre. Grunnen ser ut til å være at de hadde valgt andre navn, navnet på sine koner og nye slektninger. Dette navnebyttet resulterte nå i at de ble funnet uverdige til prestetjeneste...  

Jeg reflekterte litt over dette og tenkte på navnet JESUS som nå er min åndelige identitet. I himmelriket er dette det eneste navnet som kan gjøre meg verdig. Jeg er veldig stolt av min pappa her på jorden, og har ofte sagt at jeg er takknemlig for den arven han har gitt meg, ikke minst i forhold til min tro. Likevel er det ikke pappas navn som kan frelse meg. Det er bare ett navn som gir frelse; JESUS

Identitet handler både om arv og om valg. Og valg, det møter vi mange av hver dag. Herre, i dag ber jeg for alle valgene jeg må ta. Måtte jeg velge de gode! Jeg ber for mine søsken i troen i dag, og valgene de står over. Vi trenger deg som vår gode veileder! Også i dag ber jeg for mine barn og valgene de står overfor.