Habakuk 1-3

 Dagens profet åpner med en ærlig og fortvilet bønn til Gud.

 2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
        uten at du gir meg svar,
        klage og skrike til deg om vold
        uten at du frelser?
     3 Hvorfor lar du meg se urett
        og være vitne til ulykke?
        Jeg ser bare ødeleggelse og vold,
        det kommer til strid og trette.
     4 Derfor er loven maktesløs,
        og retten vinner ikke fram.
        For gudløse omringer de rettvise,
        og dermed blir retten forvrengt.

Jeg tror vi er mange som iblant har hatt behov for bare å rope ut våre fortvilte spørsmål til Gud... 
I dag tenker jeg også på alle de som er rammet av naturkatastrofer rundt om... og som har mistet både familie og eiendom og kanskje også helse. Kjære Gud - i dag er det nok mange som roper til deg, slik profeten gjorde her.

Selv om profeten hadde sin ærlige bønn, hadde han ikke gitt opp. Det neste kapitlet åpner slik;

Nå vil jeg stå på vakt,
        stille meg på min post og speide
        for å se hva han vil tale til meg,
        hva han vil svare på min klage.

Og det ga resultater :-) 

     2 Da gav Herren meg dette svar:
        Skriv synet opp,
        riss det inn på tavler,
        så folk kan lese det lett!

Så kommer det bl.a masse domsord over de som har undertrykket andre og gjort mye vondt. Men midt mellom disse ordene finner vi også dette;

 14 For jorden skal fylles
        med kunnskap om Herrens herlighet,
        likesom vannet dekker havbunnen.

20 Herren er i sitt hellige tempel;
        vær stille for ham, all jorden!

Det siste kapitlet er en stor lovsang til Gud. Når vi ser hvilken fortvilet situasjon profeten må ha vært i, er det både stort og lærerikt å lese. Mellom fortvilte ord om situasjonen gir han likevel Gud ære.

Hans herlighet dekker himmelen,
        jorden er full av hans pris.
     4 Glansen fra ham er som lyset,
        stråler går ut fra hans hånd.
        Hans makt er skjult i dem.

  18 Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.
    19 Herren Gud er min styrke.
        Han gir meg føtter som en hind
        og lar meg ferdes på høydene.

Jeg ønsker å prise Deg Herre, og gi deg ære. Må innrømme at det er litt vanskelig å finne ord. Selv har jeg det så utrolig godt, men jeg tenker på de som lider stort i dag pga ekstremvær og naturkatastrofer... 
Tenker litt på en gammel salme av Petter Dass

Herre Gud, ditt dyre navn og ære 
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle,
de skal fortelle din ære. 

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler
utallig vrimler Guds grøde. 

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike!