Apg 16

 I dagens kapittel forundrer jeg meg over disse versene;

 6 Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatialandet.  7 Da de var i nærheten av Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov.  8 De drog da gjennom Mysia og kom ned til Troas.  9 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10 Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

Vi har jo vokst opp med de viktige versene Jesus sa "Gå derfor ut og forkynn evangeliet" Må innrømme at jeg rett som det er har hatt dårlig samvittighet på at jeg ikke har fått dette helt til... Så mange unnskyldninger kommer i veien. De vanligste for meg er at "alle vet jo om det" Her i Norge er vi jo et "kristent land" og mange har tatt et valg for eller imot. 
Men sannheten er nok at mange tror at de vet hva de sier nei til. 
Husker Leiv Holstad snakket om det en gang, at mange har et "vrengebilde" av Gud, og det er denne guden de ikke vil tro på. Om vi (JEG) hadde vært flinkere til å vitne om den sanne Gud, ville nok flere vendt om.

Men så til dagens Ord da, der Den Hellige Ånd hindret dem? Var det fordi Gud visste at de ikke var mottagelig? Eller handlet det hele tiden om å lede dem til Makedonia? Det vet jeg ikke, men det jeg i alle fall ble minnet om, er at vi ikke bare skal be Gud sende ut arbeidere - vi må også be for stedet vårt, at menneskene her skal være mottagelige for hva Gud har å si dem.

14 En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa.

Nå skulle man tro at det var stor framgang i arbeidet, siden Gud virkelig hadde ledet dem til Makedonia? Men hva skjer?

 22 Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes. 23 De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24 Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken.

Det er ikke alltid ytre omstendigheter viser hva som er rett eller ikke... Også har var de under Guds ledelse! Fangevokteren og hans familie ble frelst!

 30 Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» 32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. 33 I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 

Herre, i dag ber vi får vårt hjemsted! Både for de som tror, og de som ennå ikke har tatt imot deg. Hjelp oss som menighet å være levende arbeidere for ditt rike!