Josva 7

 I dagens kapittel går Israel på en real nedtur... og det etter den sterke seieren de hadde vunnet over Jeriko. Det kom som både sjokk og overraskelse på dem, for speidere hadde funnet ut at dette ville bli en lett match - men slik ble det ikke. 

   6 Josva flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste og ble liggende helt til kvelden, sammen med Israels eldste. De strødde jord på hodet.  7 Josva sa: «Å Gud, min Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes hender og utslette oss? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!  8 Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel har snudd ryggen til sine fiender og flyktet?  9 Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
    10 Da sa Herren til Josva: «Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden? 11 Israel har syndet! De har brutt den pakten jeg påla dem å holde, de har tatt av det bannlyste godset, de har stjålet det og gjemt det bort blant sine egne ting.

Senere får de vite at det var én mann som hadde gått imot dette påbudet, og stjålet av godset. Én mann - og det fikk konsekvenser for hele nasjonen.

I vår tid kan vi ofte høre at det er viktig å tenke på seg selv. Og det er det sikkert i flere tilfeller. Men i Guds rike er det omsorgen for hverandre som teller mest. Valgene jeg tar, får iblant større ringvirkninger enn jeg kanskje hadde tenkt. Både på godt og vondt... "Herre, måtte du arbeide med mitt hjerte, så det blir mer og mer slik Du vil!"