Esra 10

 Mens Esra gråtende kastet seg ned foran Guds hus og ba og bekjente, samlet det seg en stor mengde israelitter omkring ham, menn, kvinner og barn, og folket gråt høyt.

Det var Israels folk som innså at de hadde syndet, og gått imot den pakten de hadde inngått med Gud. Nå sørget de høyt over dette, og ville ta et oppgjør med det. 

I de tidligere kapitlene har vi lest hvordan gleden var stor når de etter 70 år i fangenskap skulle få komme hjem og gjenreise templet. Det var stor fest og glede - så kanskje dette blir en stor kontrast? Men det er en del av "hele pakka" Deres lengsel etter Gud, gjorde at de ransaket sine hjerter. Og de sørget dypt over det de fant... 

Nå er det ikke så lett å forstå dilemmaet de var oppi... det er så annerledes enn vår tid og kultur. Men det vi forstår, er at de hadde brutt Guds lov og pakten de hadde inngått med Ham. 
En annen viktig ting vi kan glede oss over, er at det fortsatt var håp;

 2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt til oss fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det ennå håp for Israel.  3 La oss nå inngå en pakt for vår Guds ansikt og sende fra oss alle disse kvinnene og deres barn. Det er dette rådet vi har fått fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven!  4 Gå i gang, for denne saken hviler på deg, og vi vil være med deg. Vær sterk og gå til verket!»

Det var deres håp den gangen. Vårt håp er JESUS. Og med Hans hjelp og nåde kan også vi ta et oppgjør med vår synd i dag.

Herre, i dag vil jeg først og fremst takke for at Du som ransaker våre hjerter, også vil veilede og rense oss! Takk for håpet, uansett hvilken situasjon vi har havnet i. Du er full av nåde. Du kan og vil reise oss opp igjen, og veilede oss videre i livet med Deg!