Åp 18

 Igjen er det mange gåter i dagens åpenbaring...og jeg skal ikke prøve å tolke. Men noen av dem skal jeg likevel nevne.

Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. 

 4 Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst:
        Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. 

Hun sier til seg selv: «Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.»

«Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler – 17 på én time er all denne rikdom gått tapt.

 20 Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun gjorde mot dere.

Gud viser sin styrke, og dommen kommer over de som har rørt ved Hans hellige... Babylon som hadde alt, og som stolte på akkurat det - på en time av alt lagt i grus. 

Hva bygger jeg livet mitt på? Hvor har jeg min trygghet? Jo, jeg må innrømme at mye av min trygghet ligger i ting som kan forsvinne på et øyeblikk. Åh måtte jeg tenke enda mer på hva som virkelig har verdi i livet, og for evigheten. Relasjoner til Gud og mennesker. 

36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

Herre, hjelp meg å enda bedre SE min neste! Enda bedre kunne ta vare på mine rundt meg, både av familie og venner, ja også andre medmennesker. Dette, og mitt forhold til deg, det er verdier av største sort. Og det eneste som virkelig er verdt å bygge på. Og ikke minst være med å ta vare på. 

Jeg ber det virkelig om å bli ledet rett, så jeg ikke vikler meg inn i ting som er farlig for meg...hjelp meg å se veien jeg bør gå på, og veien jeg bør skygge unna (som v.4 er inne på, og som kong David ber i siste vers av salme 139) Led meg på evighetens vei!