tirsdag 11. mai 2021

Esra 3 0g 4

Det har gått 70 år siden Israel ble ført til Babylon som fanger. Så mange av de som nå har kommet til Jerusalem har faktisk aldri vært her. De har bare hørt historien, og sikkert blitt smittet av lengselen de gamle hadde etter å komme tilbake. Og ikke minst, lengselen etter Gud og hans tempel.

Og nå er de her, og de har nesten ikke tid til å vente.

 3 De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer.  4 Så feiret de løvhyttefesten slik det står skrevet, med så mange brennoffer som var bestemt for hver enkelt dag.  5 Deretter bar de fram det daglige brennofferet og brennoffer for nymånedagene og for alle andre høytider som var helliget Herren, og dessuten alle frivillige offer til Herren.  6 Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer for Herren, selv om grunnvollen til Herrens tempel ennå ikke var lagt.

Og når grunnvollen endelig er lagt, er det mange blandende følelser.

Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt i glede. 13 Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.

I et drøyt år nå, har det nesten ikke vært noen aktivitet i bedehuset pga "covid-19" Men til høsten har vi håp om å kunne sette i gang igjen. Tenkt om jubelen stod like høyt i taket hos oss? Så det kunne høres vidt omkring?

Herre, først og fremst vil jeg takke deg for den nåde det er at ditt tempel er i hver enkelt som tror på deg. Selv om vi elsker Salem Åros, så er det ikke bygget som er det store - det er ditt nærvær Herre.
Men nå savner vi felleskapet! Herre, vi ber for din menighet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar