Salme 107

 Dagens salme var virkelig balsam for min sjel.

Pris Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
     2 Dette skal Herrens forløste si,
          de som han løste ut av nøden.

Det har vært mange alvorsord, både av hva jeg har hørt og hva jeg har lest. Det store gapet mellom velsignelser og forbannelser i mosebøkene, eller når Jesus underviser om omvendelse og dom. Må innrømme at tankene har surret. Hvordan er Gud egentlig...?

Når jeg leste dagens salme, var det som om alle bekymringer slapp taket en stund, og et nytt spørsmål dukket opp. Hvilke erfaringer har jeg gjort, om hvem Gud er? Og mine erfaringer er en trofast Far med omsorg. En som villig lærer meg veien jeg skal gå. En som har gitt sitt liv for min skyld, og som er selve livsnæringen min. Når Gud advarer i store bokstaver, så er det av kjærlighet. 
Men Herre, jeg klarer ikke å la være å bekymre meg over alle de som blir rammet av dom. Og tenk om det også gjelder meg...?
Igjen blir jeg minnet om "For så høyt har Gud elsket verden..." DET er Gud og Hans opprinnelige plan. 

Herre jeg ber for meg og min familie! 

Tilbake til salmen som forteller om folk som i ulike situasjoner havner i trøbbel, og som roper til Gud om hjelp. Og de får bønnesvar!

6 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han fridde dem ut av trengslene.

Åh Herre, jeg kjenner det jubler inni meg når jeg tenker på alle gangene du har kommet og blitt min redning! I love you <3