2.Krøn 35

 Det har stått så mye bra om kong Josjia. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke til høyre eller venstre står det bl.a. i åpningen av kap 34. Og i dagens kapittel er det stor påskefeiring

18 En slik påske var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som den Josjia feiret sammen med prestene og levittene, alle judeerne og de israelittene som var til stede, og med dem som bodde i Jerusalem. 

Likevel hender det noe trist til slutt.

En tid etter at alt dette hadde hendt og Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen i Egypt, opp til kamp ved Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia dro ut imot ham. 21 Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Juda-konge? Det er ikke mot deg jeg drar ut i dag, men mot det kongehuset jeg ligger i strid med. Og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Slutt med å sette deg opp mot Gud, som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» 22 Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han forkledde seg og ville kjempe imot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men dro ut til kamp på Megiddo-sletten.

Kanskje han ikke forstod at det var Ord fra Gud...? Det var jo kongen fra Egypt? Enda Josjia hadde så sterk lengsel etter å leve for Gud, så merket han ikke at dette var klar tale fra Gud. Det hele endte med at han mistet livet i den striden han ikke skulle vært i..

Minner meg om uttrykket "Herrens veier er uransakelig" - det er et uttrykk jeg ofte har hørt, men er ikke sikker på hvor det er hentet fra. Men at mange har erfart det, det tror jeg på!

Herre, jeg tror det er slik for meg i blant også - at du taler, også forstår jeg ikke helt at det faktisk er du som taler. Takk at du prøver igjen og igjen. Hjelp meg å ha et lydhørt øre. Et hjerte som merker og kjenner igjen din tale.