Ap.gj.3

 Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time.  2 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen.  3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave.  4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»  5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.  6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»  7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,  8 han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud.

En fantastisk åpning av dagens kapittel. 

Men vet du hva jeg tenkte på? Nesten misunnelse... Peter hadde noe som jeg savner. Han gikk sammen med en som virkelig lærte ham opp. Det var ikke enkelt for ham, og han gikk på flere smeller. Men Jesus var trofast i sin undervisning til Peter som heller ikke ga opp. Han så på sin Mester og trodde på det han sa om at "Dere skal gjøre større ting enn jeg gjør" (Joh.14;12)

Hvilken opplæring får du...? Jeg hører mange fine prekener, men opplæring i praksis får vi ikke alt for mye av. Må innrømme at jeg kjenner litt sorg over det. 
Herre, du som ser hvordan vi har det her og nå - hva gjør vi nå?

Kjenner jeg blir minnet om at verden er større enn Åros (ler) og at det faktisk er mye som skjer rundt omkring. 
Men hva bør jeg gjøre da? Her og nå?

Jeg starter med å takke for at Du Gud, er den samme! Takk for at du vil lære meg!

 11 Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet hele folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. 

Nesten så jeg var en av dem, sant? Som stirret på Peter i beundring over hva han fikk til. Men Peter hadde virkelig tatt imot Jesus og levde bokstavelig som Jesus sa "bli i meg så blir jeg i dere" (Joh.15;4) Og Peter gir all ære til JESUS.

12 Da Peter så det, begynte han å tale til folket:
        «Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå? 13 Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus

Herre, jeg forstår at det jeg først og fremst må lære meg, er full overgivelse. Jeg vet ikke helt hvordan det foregår, men takk at du Herre, viser meg vei!

Peter tar ikke imot beundringen, men benytter hele situasjonen til å fortelle dem om Jesus, og hvem Han Er.

16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se. 

JESUS - dette navnet er evig! Min takk og bønn i dag, blir denne sangen;