Apgj 5 0g 6

 Det er en alvorlig start på dagens kapittel. En det ikke er lett å forstå. På apostlenes tid var det mange som valgte å selge alt de eide, å gi det til menigheten. Ananias og Saffira var et ektepar som gjerne ville gjøre det samme, men de hadde ikke samme mot. Da gjør de et fatalt valg. De later som de gir alt... De velger å ha falske hjerter... og dette fikk fatale konsekvenser. Hvorfor de fikk så hard og direkte dom er vanskelig å forstå. Peter svarer;

 3 Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt?  4 Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.»  5 Da Ananias hørte det, falt han om og døde. 

Når hans kone sener kommer inn, også hun på samme falske grunnlag, så skjer det samme. 

Én ting lærer vi i alle fall. Vær ekte og sann, både med og uten feil. De hadde all rett til å holde av noe av pengene. Var de ute etter ære, eller var de redd for å skille seg ut? Det vet jeg ikke helt. Jeg vet bare at de ikke var ærlige.

Det var mer enn alvor på den tiden. Guds kraft ble virkelig manifestert. Og Peter - for en mann? Tror ikke han hadde likt at jeg sa det :-D for han var en mann som ga all ære til Jesus. Men tenk at det går an å leve så nær Jesus at dette skjer? Jesus sa til og med at vi kunne gjøre større ting enn han gjorde, når vi lever helt nær Jesus (Joh 14;12-15)

Ikke alle var like begeistret for alt som skjedde rundt Peter og de som var med ham;

 Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme, 18 pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet. 19 Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: 20 «Gå og still dere opp på tempelplassen, og la folket få høre hele dette budskapet om livet!» 

Fantastisk. Budskapet skulle fram, og ingen kunne hindre dem her enda. 

Men de ble igjen ført for retten, og noen ville til og med drepe dem. Men da var det en i rådet som trådte fram (garantert ledet av Gud :-) og sa;

38 Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene. Slipp dem fri! For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. 39 Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte dette rådet

Og Peter og de andre fortsatte like frimodig.

I det neste kapitlet ser vi at oppgavene ble mange, ikke minst pga av alle nå hadde alt felles. 

Syntes det er flott at de satte alle oppgaver høyt. Fylt av Den Hellige Ånd, det trenger vi å være enten oppgaven er stor eller liten. 

En av de som ble valgt var Stefanus, en virkelig god og åndsfylt og ivrig ung mann. Det er en trist avslutning, og starten på en svært vanskelig periode. Stefanus ble antagelig den første av mange som døde for sin tro.
Det er takket være disse modige menn og kvinner at vi får ta del i troen i dag. De stod på sin post livet ut.

Når Stefanus stod der foran alle sine anklagere, står det om ham;

15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.

Kjære Gud - han var sååå fylt av Deg! 
Herre, det er ingen tvil om at jeg kan komme nærmere enn jeg er i dag.. men jeg vet ikke helt hvordan. Takk at Du viser meg veien, steg for steg.

Jeg nynner på lovsangen "Herre, lær meg din vei, lær meg å gå steg for steg" og det neste verset svarer "Der du går skal din vei åpnes for deg, steg for steg"

Herre, jeg ber for dagen i dag. I dag vil jeg tenke på det å være i din nærhet, og lengte etter mer av Deg.