Åp 9 fortsetter å fortelle om alle plagene som skal komme over jorden. Det er vanskelig stoff... faktisk vondt å lese. kapitlet avslutter trist med dette;
20 Men resten av menneskene, de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.
Det neste kapitlet er både spennende og underlig.
Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler. 2 I hånden holdt han en liten bokrull som var åpnet. Engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden 3 og ropte med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, lød røstene av de sju tordener. 4 Etter at de sju tordener hadde talt, ville jeg til å skrive. Men da hørte jeg en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det som ble sagt av de sju tordener, skriv det ikke ned!»
5 Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen 6 og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute. 7 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.»
I kap 11 finner vi bl.a. dette;
7 Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. 8 Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. 9 Mennesker av mange folk og stammer, tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. 10 Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.
11 Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. 12 Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender.
15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt:
«Herredømmet i verden tilhører nå
vår Herre og hans Salvede,
og han skal være konge i all evighet.»
Det er såå mye jeg ikke forstår av åpenbaringen. Og jeg må innrømme at det fortsatt er mye som skremmer.. Det som gir trøst og håp, er at Gud vet hva han gjør. Samme hvor stor kampen er, så er og blir Gud den som har all makt. En dag vil seieren være fullkommen, som v. 15 forteller.
De dagene jeg måtte kjenne på uro, trøster jeg meg med at Du Herre, ikke har mistet kontrollen. Og at en dag skal det hele være over. En evig himmel der ingen sorg og smerte finnes mer.
Herre, i dag ber jeg for mine barn og barnebarn. Svigerbarn og bonusbarnebarn. Når Abraham ba for sin nevø og hans familie, da sendte du engler for å redde dem! (1.Mos 18) Derfor ber jeg stadig frimodig for min familie også. At du Herre, skal se til dem og bevare dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar