5.Mos 32

 Dagens kapittel starter med en lovsang

 2 La min lære risle som regn,
          min tale dryppe som dugg,
          som regnskurer på grønne enger,
          som regndråper over alt som gror.
     3 Herrens navn vil jeg forkynne,
          gi vår Gud ære!
     4 Klippen, fullkomment er hans verk,
          for hans veier er alltid de rette.
          En trofast Gud, uten svik,
          rettferdig og rettskaffen er han.

Lovsangen forteller videre om hva Gud har gjort for sitt folk (fra v.10) og om hvordan de sviktet og vendte seg bort fra Gud.

18 Klippen som fødte deg, brydde du deg ikke om,
          du glemte Gud, som fødte deg i smerte.
    19 Da Herren så det, støtte han dem bort,
          for sønnene og døtrene hans hadde krenket ham.

Så de møter Guds dom, konsekvenser for sine valg..
Men Gud som elsker dem, kjenner sorg og medfølelse med dem

36 Men Herren vil skaffe sitt folk rett
          og ha medfølelse med sine tjenere,
          for han ser at deres makt er borte,
          det er ute med både fange og fri.
    37 Så spør han: Hvor er nå deres guder,
          klippen som de søkte tilflukt hos,
    38 de som spiste fettet av deres slaktoffer
          og drakk vinen fra drikkofferet?
          La dem reise seg og hjelpe dere,
          la dem gi dere ly og vern!
    39 Se nå, jeg er Han!
          Det finnes ingen annen gud enn jeg.

Moses er nå ferdig med sitt kall. De står foran løfteslandet, og hele loven er lest opp. Josva står klar for å lede dem videre. Moses sier til slutt;

«Legg dere nå på hjertet alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde hvert ord i denne loven og leve etter dem. 47 For dette er ikke tomme ord for dere, men selve livet. 

Det er ikke alt jeg forstår av ditt Ord, Herre, men jeg har erfart og tror på at de er selve livet! I dag vil jeg takke for Ordet!