Siste kapittel i 2.Krøniker bok avsluttes med de siste kongene som alle gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Om kong Sidkia står det;
12 Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for Jeremia, profeten som talte ord fra Herrens munn.
15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes.
Her ser vi tydelig at Gud er mer en straff og dom... hans lengsel er å redde dem. Men de ville ikke... og ender med et liv i fangenskap.
Men også nå holder Gud øye med dem og lengter etter dem. Han har allerede en plan.
22 I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig: 23 «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må Herren hans Gud være med ham. La ham dra opp!»
En god avslutning på boken :-)
Tenk at Gud hele tiden også hadde en frelsesplan for deg og meg!
Herre, først vil jeg takke deg for akkurat det, at jeg er frelst av nåde!
Likevel har jeg har vært litt bekymret i det siste, for framtiden. Men det er godt å vite at du også har en plan for den. Jeg stoler på Deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar