5.Mos 29

  2 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.  3 Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegnene og undrene.  4 Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre.  5 Jeg førte dere i ørkenen i førti år. Klærne dere hadde på, ble ikke utslitt, heller ikke skoene du hadde på føttene.  6 Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.  7 Så kom dere til dette stedet. Sihon, kongen i Hesjbon, dro ut til kamp mot oss sammen med Og, kongen i Basan, men vi slo dem.  8 Vi tok landet deres og lot rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme få det til eiendom.  9 Legg da vinn på å leve etter ordene i denne pakten, så skal dere lykkes med alt dere gjør.

    10 Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Guds ansikt, stammehøvdingene, de eldste og tilsynsmennene, hver mann i Israel, 11 småbarna og kvinnene deres og innflytteren som holder til i leiren din, både den som hugger ved og den som bærer vann for deg. 12 Du skal nå tre inn i pakten med Herren din Gud, den som Herren din Gud slutter med deg i dag, med de forbannelser som hører pakten til. 

Moses advarer mot forbannelsene som hører til pakten dersom de bryter den... samtidig som han underviser om alle velsignelsene de faktisk har opplevd sammen med Gud. Som redningen ut av Egypt, og det å bli bevart gjennom ørkenen på mirakuløst vis. 

Jeg har i blant undret meg over dette med Guds vrede, og all forbannelse og straff... Samtidig må jeg jo innrømme at det nettopp gjennom trøbbelet de da møtte, så kom de i nød og ropte til sin Gud. Og Gud ga dem nye sjanser. Det er dette som virkelig er vår Gud. En som hører når vi ber, en som lengter etter å ta vare på oss. Gud hadde noe mye bedre i vente;

 6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.  7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen.  8 Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:
           Se, dager skal komme, sier Herren,
           da jeg oppretter en ny pakt
           med Israels hus og Judas hus,
          
     9  ikke som den pakten
           jeg sluttet med fedrene deres
           den dagen jeg tok dem i hånden
           og førte dem ut av Egypt.
           For de ble ikke stående i min pakt,
           og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
          
    10  Men dette er pakten jeg vil slutte
           med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
           Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
           og skrive dem i deres hjerte.
           Jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
          
    11  Da skal ingen lenger undervise
           sin landsmann eller sin bror
           og si: «Kjenn Herren!»
           For de skal alle kjenne meg,
           både små og store.
          
    12  For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres
           og ikke lenger huske syndene deres.
13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte.

Herre, jeg er så takknemlig for din tålmodighet med oss! At du aldri gir opp. Takk for JESUS, takk for frelsen av nåde! Takk for det nye livet i deg.