2.Krøn 34

 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.  2 Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor uten å vike av til høyre eller venstre.

     3 I sitt åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera-stolper og for utskårne og støpte gudebilder.

Bare 8 år gammel sier det seg selv at han hadde andre rundt seg som hjalp ham å styre landet. Men når v.3 forteller at han søkte sin stamfar Davids Gud, da skjønner jeg at det er en konge med rett innstilt hjerte! Ikke bare en som følger alle andre. Tvert imot var han den som påvirket andre!

 29 Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Så gikk han opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle judeerne og de som bodde i Jerusalem – prestene og levittene, hele folket, både gamle og unge. Han leste opp for dem alt det som sto i paktsboken som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen stilte seg opp på plassen sin og sluttet en pakt for Herrens ansikt: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. 32 Så lot han alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og de som bodde i Jerusalem, levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud. 33 Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud.

Herre, jeg har i blant bedt og ønsket meg en mentor, en jeg kan lære av i praksis. Og selvsagt ønsker jeg fortsatt det. Men enda mer ber jeg om at jeg selv i større grad må være en mentor for andre!