2.Krøn 33

 Vi har nettopp lest om kong Hiskia og alt det han gjorde for å lede folket tilbake til Gud - og så står det dette om den neste kongen...;

Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.  2 Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter alle avskyelige skikker hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.  3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper, og han tilba og dyrket hele himmelens hær.

Dette viser hvor viktig det er å ta vare på det vi har fått. Det er ingen selvfølge. Hver dag er ny, og hver dag må vi søke Gud på nytt.
En annen ting jeg legger merke til her, er at Manasse tilba og dyrket hele himmelens hær. Han tilba det vi skal kjempe imot. I alle fall fikk det meg til å tenke på det Paulus skriver i Ef.6

 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige

Manasse fylte til og med Guds hus med både avguder og fremmede altere. Og det står videre;

 Men Manasse forledet dem som bodde i Juda og Jerusalem, til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
    10 Da talte Herren til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. 11 Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.

Men så kommer en bit som virkelig gir håp for den håpløse;

12 Men da han var i nød, ba han om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er Herren som er Gud.

Herre, i dag vil jeg be spesielt om to ting. 
Jeg ber for våre ledere, for de har en utrolig viktig rolle der de er med å påvirker andre. Det gjør vi selvsagt alle, men ledere påvirker mange...

Det andre er en takkebønn for din store nåde! Både i eget liv og for de som i dag måtte trenge den på ny. Din nåde er ny hver morgen! Som klagesangen 3 sier;

 21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
    22 Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
    23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.
    24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.
    25 Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
    26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.