I dagens kapittel blir kong Hiskia truet av krig fra en mektig og overmodig konge. Men det skremmer ikke Hiskia som vet råd :-) og han oppmuntrer folket til å stole på Gud.
7 «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For den som er med oss, er større enn den som er med ham. 8 Bare menneskelig styrke er med ham, men Herren vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket av ordene til Juda-kongen Hiskia.
Kong Sanherib av Assur lar seg ikke skremme. Han stoler på sine tidligere seire, og sin egen makt... og håper Israel for troen de har.
13 Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med folkene i alle andre land? Kunne disse folkeslagenes guder redde landene sine fra min hånd? 14 Hvem av alle gudene til disse folkeslagene som fedrene mine slo med bann og utryddet, har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd? Og så skulle guden deres kunne redde dere!
Men vet du hva kong Hiskia gjorde med disse hånende ordene? Han kunne ropt tilbake og sagt hva han mente om kong Sanheribs hån, eller om gudene denne kongen trodde på.
Men han vendte seg ikke mot kong Sanherib. Han vendte seg til Gud!
20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land.
Hiskia gjorde utrolig mye bra! Og han ble rikelig velsignet. Så mye at han til slutt ble hovmodig...
24 På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til Herren, og han svarte ham og gjorde et under. 25 Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerningen som var gjort mot ham; hans hjerte ble hovmodig. Da kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde de som bodde i Jerusalem. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem så lenge Hiskia levde.
Så bra at han kunne omvende seg, enda så hovmodig han var :-D
Livet med Gud er "ferskvare". Om jeg skulle være sterkt og frimodig i dag, er det ingen garanti for at jeg er det i neste uke. Jeg er avhengig av å være i Guds nærhet hele tiden.
Det beste av alt, er at Guds nåde er ny hver morgen. Klag 3 skriver;
21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
og dette gir meg håp:
22 ח Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
23 den er ny hver morgen.
Din trofasthet er stor.
24 Jeg sier: Herren er min del,
jeg setter mitt håp til ham.
25 ט Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.
26 Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.
Det blir min takkebønn i dag. Takk Herre, at din nåde er ny hver morgen. Og takk for den styrke jeg har i deg!
I Rom 8 spør Paulus; "Er Gud for oss, hvem er da mot oss?" også svarer han;
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Fantastisk. Visst gir det stor takknemlighet i hjertet?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar