Joh 6

 Dagens kapittel åpner med en utrolig søt. En liten gutt som har tatt med seg matpakken sin og fulgt etter Jesus for å høre ham. Og han er sammen med mange - flere enn 5000 faktisk.

Hvor raus ville du vært, om du hadde med deg mat og ingen andre hadde?

Jeg ser for meg at jeg kanskje hadde delt med sidemannen? Men i alle fall sørget for at det ble litt til meg også. Eller kanskje jeg hadde gjemt maten og ikke turt og spise selv heller, i frykt for hva andre måtte si eller gjøre?

Gutten ga hele matpakken til Jesus. Jeg ser både kjærlighet og raushet i det. 

 9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» 10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. 11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» 13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.

Det ble ikke bare nok - de ble rikelig velsignet! Gud er god!
Johannes fortsetter å fortelle om Jesu mektige undere;

 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde. 20 Men Jesus sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!» 21 De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.

Med Jesus kan alt skje :-) Folket som hadde sett brødunderet lette etter Jesus for å oppleve mer. Da sier Jesus;

 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»

Herre, hjelp meg å prioritere rett. 

28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»

Jesus går enda lenger, og det blir ganske sterk tale. Til og med disiplene reagerer.

55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 

60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? 63 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.

66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Jeg kjenner meg så takknemlig og glad for å få være en av de som tror. Peters bekjennelse etter dette er sterkt. Det var en tøff tale som de enda ikke helt forstod. Likevel var Peters tro både sterk og trofast her. 
Herre, takk for at jeg får være i Deg og at Du er i meg. Jeg legger denne dagen i dine hender.
Jeg ber for mine kollegaer i dag. Være med oss gjennom dette annerledes-året!