Hos 7 og 8

  9 Fremmede har fortært hans kraft,

          men han vet det ikke.
          Han er alt overstrødd med grått hår,
          men han vet det ikke.
          
    10 Israels hovmod vitner mot ham,
          men de vender ikke om til Herren sin Gud,
          de søker ham likevel ikke.
          

Det er profet Hosea som forteller om Israels  triste tilstand. Det verste er at det ser ut til at de ikke en gang er klar over situasjonen. Da er det vanskelig å gjøre noe med det. For første steg til helbred er i det minste og se og forstå hva som skjer. 
Derfor er en av Davids bønner veldig viktig "Herre, ransak og kjenn mitt hjerte. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei" For HAN SER og kan veilede meg.

    11 Efraim er blitt som en due,
          godtroende og uten forstand.
          De kaller på Egypt, de drar til Assur.
          
    12 Når de drar,
          kaster jeg nettet mitt over dem,
          jeg drar dem ned som himmelens fugler,
          jeg fanger dem når jeg hører flokken deres.
          
    13 Ve dem, for de rømte fra meg!
          Død over dem, for de brøt med meg!
          Jeg ville løse dem ut,
          men de talte løgn mot meg.
          
    14 De roper ikke til meg av hjertet,
          men jamrer seg der de ligger

Jeg kan jo forstå Guds sorg, når Israel som ble reddet ut av Egypt med mektig hånd, velger å vende nettopp dit... 

Det neste kapitlet beskriver dommen for dette;

13 Som offergaver til meg
          ofrer de kjøtt og spiser det.
           Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe deres synder.
          De må tilbake til Egypt.
          
    14 Israel glemte sin skaper
          og bygde seg slott,
          Juda bygde mange festningsbyer.
          Men jeg vil sende ild mot byene hans,
          den skal fortære borgene deres.

De måtte møte sine konsekvenser, men heldigvis har vi en god Gud! En som ikke vender oss helt ryggen. Tvert imot gikk Gud så langt at han gav seg selv for oss, så vi igjen kunne vende om til Ham. 2.Tim 2;13 sier

 Er vi troløse,
          så er han trofast,
          for han kan ikke fornekte seg selv.

Så jeg vender meg til Deg i dag Herre, og takker for din trofasthet og nåde. Måtte mine øyne og ører alltid være åpne for Deg!