Joh 18

Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.  2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.  3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.

 4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. 

Blir rørt over beskrivelsen i dag, av både bekken og hagen og at de hadde vært der mange ganger før.
Men denne gangen er likevel helt annerledes... Jesus har prøvd å fortelle hva som vil komme, men antagelig var det vanskelig for dem å forstå enda.
Og Judas som kom med både styrke og våpen... tenk om han den gangen hadde visst at Jesus kom for å gi seg selv, at det ikke var noe han tok?

Johannes forteller videre om Peter, både hans mot og hans nederlag. I hagen var han rå og ville forsvare Jesus med den styrken han hadde;

 10 Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. 11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»

Han kjempet for Jesus, men bare en liten stund senere kom frykten over ham, og han kjente seg redd og alene. Tenk så fort det kan snu? Visst er det gjenkjennende også?

25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» 26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» 27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.

Store sterke Peter, den fødte ledertype :-) og likevel... Men hvilken trøst for oss når vi senere får se Peters oppreisning gjennom møtet med JESUS. Jesus så mer enn Peters fall. Han så også Peters sorg, og hans ekte hjerte.

Dagens kapittel avslutter med at Jesus blir ført fram for Pilatus;

 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Sitter og nynner på en lovsang som blir min takkebønn i dag;

Jeg er barn av en konge, jeg er født på ny

Jeg er arving og borger av en annen by

En arv vi har fått, nettopp fordi Jesus ga sitt liv for oss.

          
     7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,

    10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
          
    11 I ham er også vi blitt arvinger