Hosea 13 og 14

Hosea fortsetter å profetere om Israel frafall og konsekvensen av det. 

4 Jeg er Herren din Gud,

          helt fra Egypt.
          Noen annen gud enn meg kjenner du ikke,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
     5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,
          i det tørre landet.
          
     6 De beitet og ble mette.
          Da de var mette, ble de hovmodige,
          derfor glemte de meg.

Beskrivelsen av konsekvensene er sterke...

I det neste kapitlet vender Israel om i bønn;

3 Ta ord med dere
          og vend om til Herren,
          si til ham:
          «Tilgi all skyld
          og ta imot det gode,
          så vil vi betale med
          frukten av leppene våre.
          
     4 Assur vil ikke hjelpe oss,
          vi skal ikke ri på hester,
          og vi vil ikke lenger si: Vår gud!
          til det våre hender har gjort.
          Hos deg finner den farløse barmhjertighet.»

Også dette for konsekvenser, gode konsekvenser. Ordet "frukt av leppene" hørte jeg en preken om. Våre ord gir resultater. Enten våre ord er gode eller dårlige. Hvilke frukter får jeg av mine ord? Hva sier jeg om meg selv? Hva sier jeg om andre? Hva sier jeg til Gud? Sier jeg noe..?

Her er frukten av deres lepper som ba :-) nåde over nåde!

 5 Jeg vil helbrede deres frafall,
          og jeg vil elske dem av hjertet,
          for min vrede har vendt seg fra dem.
          
     6 Jeg vil være som dugg for Israel.
          Han skal blomstre som en lilje
          og slå røtter som trærne på Libanon
          
   Vi hørte om frukten av våre lepper.
Jeg fikk også lyst til å legge til frukten av Hans Ord, beskrevet i salme 1;

  Salig er den som ikke følger lovløses råd,
          ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
          
     2 men har sin glede i Herrens lov
          og grunner på hans lov dag og natt.
          
     3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann.
          Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
          Alt han gjør, skal lykkes.

Herre, i dag vil jeg fryde meg i at vi har en dialog. Du vil gjerne høre mine ord, og jeg vil gjerne høre Ditt Ord. Måtte mitt hjerte være åpent for Deg og Ordet. Jeg ber om at mitt hjertes øye må få lys så jeg ser og hører hva Du vil (som beskrevet i Ef.1 siste del)