Joh 12

 I forrige kapittel av Johannes, hørte vi om da Jesus vekket Lasarus opp fra de døde. Jeg beskrev det som et sterkt vitnesbyrd på hvem Jesus er, og hva som senere skulle komme. Denne hendelsen ville være med å skape tro på hvem HAN ER. 

Og i dagens kapittel ser vi noen av ringvirkningene som kom. Mange trodde, men ikke alle mottok det på samme måte... 

 9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. 10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.

17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Slik er det jo i dag også. Budskapet om Jesus, hva han ER og hva han gjør, blir mottatt på så mange ulike måter. Alt fra jubel til forakt...

Kapitlet forteller videre om en stor dag. 

2 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
    15  Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Spennende å se hvordan de faktisk så og opplevde Ordet der og da, uten å forstå det. Først senere ble det åpenbart for dem.
Gud er god, og tålmodig. Det har jeg absolutt erfart. Det er så mye jeg ikke forstår, men også mye jeg har fått åpenbart underveis. Livet med Ham er spennende :-D Åh Herre, måtte du åpenbare enda mer av Ordet ditt for meg!
Kom til å tenke på emmausvandrerne (Luk 24) - de som fikk gå sammen med Jesus og høre hvordan han la ut skriftene for dem. Der og da visste de ikke en gang at det var Jesus som var sammen med dem. Men så sterkt det ble for dem da de oppdaget det!

Videre i kapitlet forteller Jesus om det som skal skje, at Han skulle dø for våre synder.

 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
    29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Også her ser vi hvordan Jesus vil åpenbare og dele. Han kom for vår skyld. Guds kjærlighet er stor.

På slutten av kapitlet kommer en slags forklaring på hvorfor reaksjonene er så ulike. Nå tror jeg ikke at det bare er fordi Gud gjør dem "døve" - jeg tror det også handler om at han visste hva som ville skje. 
For midt blant disse "døve ørene" står også Jesus og roper ut budskapet. Og noen tar imot, mens andre støter i fra seg. Ja, noen tok også imot i det skjulte, av frykt for hva andre måtte mene. Trist, men forståelig. Jeg er selv redd i blant, for hva andre måtte tenke og mene. Måtte Gud bare øke frimodigheten!

37 Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38 For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt:
           Herre, hvem trodde vårt budskap,
           hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39 Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
          
    40  Han har blindet deres øyne
          og forherdet deres hjerte,
           for at de ikke skal se med øynene
           og forstå med hjertet
           og vende om så jeg får helbrede dem.
41 Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
    42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
    44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket

Spennende med v.44-45 som igjen viser at Jesus er Gud.

Herre, det er trist å lese om de som har døve ører... Jeg velger å tenke på alle undrene Du har gjort. Du kan åpne døve ører! Du kan forandre harde hjerter. Du kan til og med gi liv til døde. Så med frimodighet ber jeg for mine rundt meg, som ikke tror på deg. Jeg tror på en Gud som åpenbarer. Åh Herre, måtte de få smake og se at du er en gud Gud!