5.Mos 20-21

 Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.  2 Når dere stiller opp til kamp, skal presten stige fram og tale til krigsfolket.  3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag går dere til strid mot fiendene deres. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke grepet av redsel, la dere ikke skremme av dem!  4 For det er Herren deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.»

Dagens kapittel beskriver videre hvordan Israel skal innta løfteslandet. Gud er med dem, ikke bare som en støtte og en trøst - Han kjemper for og med dem! 
Jeg tror på at Gud gjør det samme i dag. Han kjemper for og med oss, i alt vi møtte møte. Når vi holder oss nær til Ham, er vi aldri alene.

Ikke alle måtte være med i kampen. Det ble ramset opp ulike grunner som var gyldige for å ikke være med. En av dem var det å være redd. Og det var ikke bare for den redde sin skyld. Det var også for den smittende effekten det ville ha.

 8 Tilsynsmennene skal fortsette og si til krigsfolket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, så ikke også hans våpenbrødres hjerte skal smelte bort.»

Hva smitter jeg med? Styrke og mot, eller frykt og motløshet...?
Jeg har lov til å være motløs, jeg har lov å være redd. Men da er det lurt å gå til Gud med det, så han kan hjelpe meg ut av det. 
Herre, jeg vil gjerne være med å smitte mot og styrke!

I det neste kapitlet undervises det i loven igjen. De hadde sine helt spesielle regler. Én av dem var hva som måtte gjøres, dersom de fant en mann som var død, uten at de visste hvem som var skyldig... For det var viktig å få renset all skyld bort, også når det ikke var mulig å finne den skyldige. 

 5 Så skal levittprestene komme. For dem har Herren din Gud valgt ut til å tjene ham og velsigne i Herrens navn.... 

Tjene Ham og velsigne Hans navn. Stort kall! 
Loven beskrev hvordan de skulle bære frem offer for dette, og så skulle de si;
«Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det som skjedde.  8 Herre, gi forsoning til ditt folk Israel, som du har befridd! La ikke uskyldig blod henge ved ditt folk Israel!» Da får de soning for blodskylden.  9 Slik tar du det uskyldige blodet bort fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.

Herre, takk for at du er med oss hver dag, uansett hva vi måtte møte. Jeg legger denne dagen i dine hender. Vær spesielt med de som strever i dag!