2.Krøn 26-27

 Det første av dagens to kapitler, handler om kong Ussia. Han var i mange år en virkelig bra mann.

 3 Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.  4 Ussia gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.  5 Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudssyner. Og så lenge han søkte Herren, ga Gud ham fremgang.

Tenk, i 52 år! Da skulle man tro at de gode vanene ville vare livet ut? Så mange år hvor han søkte Gud, og møtte velsignelse på velsignelse. 
Likevel står det så trist;

 16 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot Herren sin Gud.

Han ble så hovmodig at han trodde reglene ikke var for ham... han gjorde som han ville, også i Herrens tempel - og det fikk konsekvenser for ham.

Tenk at 50 år med sterk tro, ikke var nok til å ta vare på hjertet hans? 
Troen var sterk nok i de 50 årene, fordi han søkte Gud.
Men når troen på egen styrke ble større, og han ikke lenger trengte Gud... da hjalp det lite med hva som hadde vært.
Det er dagen i dag som teller. Jeg må søke Gud i dag, for gårsdagen er forbi. I dag hjelper Herren :-)

Det neste kapitlet fortsetter slik;

 2 Jotam gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt som hans far Ussia hadde gjort. Men han gikk ikke inn i Herrens tempel. 
 6 Slik styrket Jotam sin stilling fordi han var stø i sin ferd for Herren sin Guds ansikt.

Her ser vi at det gode Ussia hadde gjort ikke ble glemt, selv om han også huskes for det som ble feil... i templet. Kanskje han, tross alt, hadde klart å være et godt forbilde for sin sønn Jotam?

Herre, vi trenger deg hver dag. Og hver dag er du også å finne. Jeg fikk lyst til å avslutte med Klag.3 som både bønn og takk til Deg! Også legger jeg denne dagen i dine hender!

 21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
    22  Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
    23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.
    24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.
    25  Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
    26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.