En bekjennelse...

  35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn. (Heb.10;35)

I dag har jeg lyst til å komme med en bekjennelse. Jeg har kastet bort frimodigheten mange ganger. Og den største årsaken til det, er frykten for hva andre måtte tenke og mene.
Men heldigvis har jeg merket hvordan denne type frykt har fått mindre og mindre tak etter som jeg blir eldre. Jeg våger litt mer i dag enn jeg gjorde for 20 år siden. 
Og likevel må jeg fortsette å innrømme at den binder mer enn den burde.

Gud har kalt oss til frihet (Gal.5;1) FRIHET! Tenk hva vi har av resurser som vi ikke bruker. Obs... her skulle jeg sagt jeg - og ikke vi... sant? Eller kanskje det gjelder deg også? Er du bundet av hva andre måtte tenke og mene?

Det er en spesiell grunn til at jeg tar opp dette i dag. For de siste ukene har jeg vært opptatt av bønn, og ivrig både snakket og skrevet om bønn. Men vet du hva? Jeg syntes det er så vanskelig å få til. Enda jeg så veldig gjerne vil. Og når jeg for en tid tilbake ble spurt om jeg kunne be høyt i en bibelgruppe, så sa jeg nei... jeg er jo ikke god på det å be? Andre er så mye flinkere enn meg. Det er en av grunnene til at jeg ofte har bedt til Gud "Herre, lær meg å be!" For jeg vil så gjerne. Ja jeg LENGTER virkelig etter det. Derfor har de siste undervisningene om bønn vært så gode for meg.

Nå har det ikke vært mulig å møtes fysisk dette året, men forrige år var jeg leder for en bønnegruppe. Og mange ganger har jeg tenkt "Hvordan kan jeg være leder her, som ikke er god på å be?" Jeg har likevel blitt velsignet og oppmuntret av andre. Og så godt det er å være sammen med folk som ber!!

De samme tankene har dukket opp når jeg har skrevet om tabernakelbønn. "Du snakker så varmt om bønn, men hvilken bønnekjempe er egentlig du?" 
Du hører hvor de spørsmålene kommer fra, sant? En som ikke vil jeg skal vokse i bønn. Men halleluja, vi har en som oppmuntrer også. Og det har jeg fått mye av i det siste. Jeg tror Gud fryder seg når vi søker Ham i bønn.

Det samme gjelder lovsang. Visst er det bra å høre vakker lovsang, og visst er det bra at noen virkelig kan dette. Men hva med deg som ikke kan synge..? Kan du synge lovsang? JAAAA! For Gud hører ikke bare de vakre tonene som kommer på utsiden, han hører de vakre tonene som kommer fra hjertet! Denne oppmuntringen har jeg kommet med til mange. Vi har en sang i barnehagen som heter "alle synger like bra som alle" Den forteller om alle dyrenes låter (og de er virkelig unike) og våre egne stemmer som også er så forskjellige. Gud ser til HJERTET mer enn han ser til talentet. I alle fall når vi kommer fram for Ham. Det er kanskje ikke alle som skal spille inn en CD, men ALLE kan synge lovsang for Gud!

Det samme gjelder jo bønn. Vær frimodig og gi det du har! Det er ikke alltid så lett å finne ord, men salme 139 sier så vakkert "Før jeg har et ord på tungen vet du det Herre, fullt og helt" 

Jeg er ikke så god på å formulere meg når andre hører på... Da er det lettere å sette seg ned alene og gjerne skrive - som nå. Jeg har ofte sagt at jeg gjerne ber med fingrene :-) Men i blant er det lurt å utfordre seg selv, og prøve å vokse litt. Derav ordene jeg startet med "Frimodighet gir stor lønn"

Et annet skriftsted jeg har tenkt på i dag, er dette;

Hosea 6;6 sier;
          For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer,
          gudskjennskap framfor brennoffer.

Enda det med slaktoffer og brennoffer var svært viktig og riktig på den tiden, så var det ikke ofret i seg selv Gud ville ha. Det var jo menneskenes hjerter som var det viktige. Når Jesus møtte fariseerne som også var svært opptatt av å gjøre det som var korrekt, måtte Jesus minne dem på dette. Matt.9 sier;

 10 Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. 11 Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» 12 Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr:
           Det er barmhjertighet jeg vil ha,
           ikke offer.
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Poenget var hjertets innstilling. Og det er hva jeg vil fram til også, når det gjelder bønn og lovsang. Det er ikke først og fremst de flotte ordene våre Gud vil ha, heller ikke de vakreste tonene fra stemmen vår. Det Gud vil ha, er hjerter som elsker Ham og lengter etter Ham. Ja, ikke bare det. Også de som ikke fikk det til, de som bommet på målet men som med sønderknust hjerte vender om til Gud - Gud elsker også slike hjertetoner!

Salme 34;19 
Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
han frelser dem som har en knust ånd.

Og Salme 147;3
Han leger dem som har et knust hjerte,
og forbinder sårene deres.

Så la oss ikke kaste bort friheten. Nei fang den igjen og bruk den. Det lønner seg :-D Gud velsigner deg.