Joh 9

 Mens mange av kapitlene i evangeliene inneholder flere historier, er hele dagens kapittel tilegnet én mann. Vi får ikke høre hans navn, men vi får høre hans historie og møte hans foreldre.
Det hele starter slik;

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 

"Hvem har syndet?" Det var holdningen flere hadde den gangen. Hvilken byrde det må ha vært for hans foreldre? Men Jesus har et svar som også forteller mye. Denne mannen og hans familie skulle få oppleve en stor velsignelse midt i det som var så vanskelig. 

Før Jesus helbreder har han et viktig budskap jeg kjenner traff meg i dag;

 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 

Herre, først vil jeg be for min familie! Så vil jeg be om at min frimodighet må vokse... at jeg må se og gripe muligheter. Jeg er en introvert person, og ganske forsiktig av meg. Men jeg vet at du Herre, også kan bruke slike som meg :-) Vis meg veien Herre! Jeg kan i alle fall be! Og jeg kjenner glede ved å tro på at det er kraft i bønn.

Historien fortsetter med at Jesus helbreder mannen på en annerledes måte enn han har gjort før. Spennende faktisk, å vite at Jesus er den samme, men måten han møter oss på er personlig og unik.

6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.  7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Nå skulle man tro at det bare ble full jubel, men alt dette hendte på en sabbat, og da skulle man jo ikke "arbeide" (v.16) Så hvor kom den mest negative reaksjonen fra? Fra templet, stedet der jubelen burde vært høyest. 

Vi hører mye rart om fariseerne, men jeg tror flere av oss må innrømme at vi i blant kan være ganske lik dem. Vi vet hva som er rett og galt, og i blant tror vi også vi vet hvordan Gud vil manifestere seg. Når det skjer noe nytt er skepsisen stor. Ikke minst hos meg... 
Åh Herre, åpne mine øyne og ører for det som hører Deg til!

Fariseerne hadde stor makt, og deres meninger stod høyt. Så når de er negative til det som har hendt, våger ikke foreldrene og støtte sønnen fullt og helt. De er rett og slett redde for å bli utstøtt, noe som igjen ville påvirke deres status. Jeg tror det gjorde dem vondt midt i gleden over at sønnen var blitt frisk. 

20 Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. 21 Men hvordan det er gått til at han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.» 

De turte ikke ha sin egen mening. 
Men sønnen som hadde opplevd dette sterke undret, for ham var dette så overveldende at motet vokste. Dette var viktigere for ham enn fariseernes mening. Ja, han ble til og med ganske tøff :-D

26 «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de. 27 «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» 

Nesten så han til og med erter dem litt. Jeg ser for meg hvordan han ser på dem med glimt i øyet. Han har hjertet fylt av glede og styrket tro.

28 Men de skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.» 30 Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. 32 Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. 33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.» 34 «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut.
    35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Herre, takk for at du er nær hos dem som tror på deg! Du bryr deg når vi møter vanskeligheter. Takk for at du er med oss i alle slags dager! Jeg legger denne dagen i dine hender!