onsdag 17. februar 2021

Hosea 5 og 6

 Hosea profeterer videre Herrens dom over Israel..

4 Gjerningene deres hindrer dem fra
          å vende om til sin Gud.
For de har en horeånd i seg,
          og Herren kjenner de ikke.

Sterke utrykk. Jeg tror det representerer en holdning der handling og tro ikke harmonerer. For videre ser vi at de søker Herren uten å tro eller kjenne ham. Det er antagelig en tradisjon samtidig som de følger alle andres avguder og tradisjoner..
          
   
  5 Israels hovmod vitner mot ham.
          Israel og Efraim skal snuble i sin skyld.
          Også Juda skal snuble med dem.
          
   
  6 Når de kommer med sitt småfe og storfe
          for å søke Herren,
          finner de ham ikke.
          Han har vendt seg bort fra dem.
          
   
  7 De har vært troløse mot Herren,
          for de har fått barn som ikke er hans.

 11 Efraim er undertrykt,
          retten er knust,
          for han ga seg til å følge
          det som ingenting er.


Det siste verset viser en Gud i sorg for at de ikke kjenner Ham, samtidig med håp om at de skal vende om.

 15 Jeg vil vende tilbake til mitt sted
          inntil de erkjenner sin skyld
          og søker mitt ansikt.
          I sin nød skal de lete etter meg.

Etter å ha lest dette kapitlet kan jeg lettere forstå åpningen av neste kapittel;

Kom, la oss vende om til Herren!
          For han rev i stykker, men vil helbrede oss,
          han slo, men vil forbinde oss.
          
   
  2 Han gjør oss levende etter to dager,
          den tredje dagen reiser han oss opp,
          så vi kan leve for hans ansikt.
          
   
  3 La oss lære å kjenne Herren,
          la oss jage etter å kjenne ham!
          Sikkert som soloppgangen kommer han,
          han kommer til oss lik regnet,
          lik vårregnet som væter jorden.

Og Gud svarer bl.a.

6 For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer,
          gudskjennskap framfor brennoffer.

Det blir så fort bare tradisjon... uten tro og kjærlighet. 

Herre, i dag vil jeg først be som David i salme 139;

23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
          prøv meg og kjenn mine tanker!
          
   
 24 Se om jeg følger avguders vei,
          og led meg på evighetens vei!

Måtte jeg være åpen for din kjærlighet Herre! For det er når jeg tar imot din kjærlighet at jeg lærer hva kjærlighet er. Jeg elsker fordi du elsker meg først, som 1.Joh 4 lærer oss;

 16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar