Sist jeg leste fra salmenes bok, var salmisten svært tung til sinns. Det var så mørkt at han ikke kunne se noen lyspunkter - i alle fall der og da.
Dagens salme starter svært så lyst og er full av glede - men mot slutten aner vi igjen at det er en som opplever tøffe dager. Men som takler det på en helt annen måte.
Det er erfart fra mange, at man kan snakke seg ut av tunge tanker, ved å være bevisst på ting som faktisk ER bra. På samme måte kan man grave seg dypere ned i gjørma, ved å fortsette å dvele på alt som er vanskelig.
Men lett er det ikke! Da gjelder det rett og slett å våge å be Gud om hjelp!
Fra dagens salme velger jeg ut dette;
2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn,
fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig,
din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
6 Himmelen priser dine under, Herre,
de helliges forsamling priser din trofasthet.
9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?
Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
10 Du hersker over det hovmodige havet,
når bølgene reiser seg, stiller du dem.
(Her tenker jeg på JESUS)
Videre i salmen ser det ut til at det er Gud som synger i glede over David;
21 Jeg fant David, min tjener,
jeg salvet ham med min hellige olje.
22 Min hånd skal alltid være hos ham,
min arm skal gi ham styrke.
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham,
i mitt navn skal han få kraft.
26 Jeg legger havet under hans hånd,
elvene under hans høyre arm.
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far,
min Gud og min frelses klippe!’
28 Ja, min førstefødte skal han være,
den høyeste blant kongene på jorden.
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham,
min pakt med ham står fast.
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid,
hans trone så lenge himmelen er til.
31 Dersom sønnene hans forlater min lov
og ikke følger mine bud,
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter
og ikke holder mine påbud,
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk,
deres synd med slag.
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake
og ikke svikte min trofasthet mot ham.
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt,
ikke endre ordene fra min munn.
36 Én gang for alle har jeg sverget:
Så sant jeg er hellig,
jeg vil aldri lyve for David.
37 Hans ætt skal vare til evig tid,
hans trone skal stå som solen foran meg.
38 Den skal stå fast for evig som månen,
det trofaste vitnet i skyen.»
Jeg syntes det er rørende å lese om dette forholdet! Og vi vet at Gud holdt hva han lovet. Kongenes konge, JESUS, ble Davids slekt.
Men tilbake til salmen. Den fortsetter nemlig med fortvilelse, og det er da jeg aner at versene over har vært en påminnelse, og en hjelp til å se lyset i tunellen.
47 Hvor lenge, Herre?
Vil du skjule deg for alltid?
Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før,
den du sverget David i din trofasthet?
53 Velsignet er Herren til evig tid!
Amen! Ja, amen!
En påminnelse om at jeg kan tilbe og lovsynge Ham i både gode og vonde dager. Takk for Ordet Herre, som ofte forteller om livets mange ulike veier. Og ikke minst om din trofasthet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar