2.Krøn 10 og 11

 Det er trist å lese dagens kapittel. Kong Salomo er død, og hans sønn blir konge etter ham. Og for en forskjell i kaliber?! 

6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»  7 De svarte: «Hvis du vil være god mot dette folket og føyer dem og svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.»  8 Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham.  9 «Hva råder dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.» 10 Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss! Men slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. 11 Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.»

En helt hjelpeløs konge. Når han skal be om råd, gjør han ikke som sin far som gikk til Gud. Han velger å gå til de gamle først, uten å følge deres råd. så går han til de unge og ber om råd, og følger det - uten å bruke hodet en gang...
Tenk at far og sønn kan være så forskjellig? 

Noe av svaret finner vi her;

 15 Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.

Igjen ser vi at Gud har kontroll. Det kan virke som om de styrer selv, men Gud har en plan bak det hele.

Reabeam mistet både makt og anseelse, og hans rike skrumpet betraktelig inn;

17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda.,

I det neste kapitlet samler Rehabeam en hær for å prøve å vinne tilbake makten. Men Gud taler til ham gjennom profeten Sjemaja og jammen lytter kongen til dette og tar til fornuft.

2 Da kom Herrens ord til gudsmannen Sjemaja:  3 «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, og til alle israelittene i Juda og Benjamin:  4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de Herrens ord; de snudde og gikk ikke mot Jeroboam.

Men hva med Jeroboam, som Herren hadde talt til? Hvilken vei valgte ham videre...?

13 Prestene og levittene i hele Israel kom fra alle kanter av landet og trådte fram for Rehabeam. 14 Levittene forlot beitemark og eiendom og dro til Juda og Jerusalem fordi Jeroboam og sønnene hans hindret dem i å gjøre prestetjeneste for Herren. 15 Han innsatte andre prester på offerhaugene, for bukkene og kalvene som han hadde laget. 16 Med prestene og levittene fulgte alle de som hadde lagt seg på hjertet å søke Israels Gud. Fra alle Israels stammer kom de til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud. 17 De styrket kongedømmet i Juda og sikret makten for Rehabeam, Salomos sønn, i tre år. For i tre år fulgte de i Davids og Salomos spor.

Jeg klarer ikke å se hele bildet her, eller hva Guds plan var. 
Men jeg ser at mens noen velger å trofast holde fast på det Gud har gitt dem, velger andre å kaste bort det de har fått..

Herre, først vil jeg takke deg for at Du, i alle situasjoner, har kontrollen. Også når det absolutt ikke ser slik ut....Det er godt å få tro på. Måtte jeg ta vare på det jeg har fått av Deg! Og lære av det.