Moses fortsetter å undervise i dagens kapittel, om hvordan Gud skal være med å kjempe for dem i landet de nå skal innta. De kan regne med Guds støtte, men Gud har også krav til dem.
Når Herren din Gud fører deg til det landet som du nå går inn i og skal legge under deg, vil han drive ut mange folkeslag for deg: hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og sterkere enn du. 2 Når Herren din Gud overgir dem til deg og du beseirer dem, skal du slå dem med bann. Du må ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde. 3 Du må ikke knytte slektsbånd med dem, ikke gi din datter til hans sønn og ikke ta hans datter til kone for din sønn. 4 For de vil få dine barn til å vende seg bort fra meg og dyrke andre guder.
Gud kom ikke bare med krav for å kreve - han visste at dette ville være det beste for dem.
Vi kan ofte snakke om både velsignelse og Guds løfter. Og de er absolutt gyldig - av bare nåde. Men Gud har også gitt oss retningslinjer, for vårt beste. Vi legger vekt på at vi aldri kan gjøre oss fortjent til Guds nåde, og det er sant! Likevel har også vi vårt ansvar, vår oppgave. Det blir som å ta imot en gave og ta vare på den - ikke bare legge den på lager et eller annet sted... Neste overskrift i kapitlet viser en sammenheng mellom;
Lydighet og velsignelse
12 Dersom dere hører disse lovene, holder dem og gjør etter dem, skal Herren din Gud holde fast ved sin pakt og sin kjærlighet som han med ed lovet dine fedre. 13 Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik.
I avslutningen av 7.kap kommer Gud med en oppmuntring og oppfordring;
17 Om du sier i ditt hjerte: «Disse folkeslagene er større enn jeg. Hvordan kan jeg greie å drive dem ut?» 18 da skal du ikke frykte dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt, 19 de mektige gjerningene, tegnene og undrene som øynene dine så da Herren med sterk hånd og utstrakt arm førte deg ut. Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du nå frykter.
En påminnelse om at når noe skremmende ligger foran meg, så kan jeg minnes hva Gud har gjort i tidligere tider, og at han fortsatt ER GUD.
Neste kapittel fortsetter slik;
Alle de budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren med ed lovet deres fedre.
2 Du skal huske den lange veien som Herren din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra Herrens munn. 4 Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. 5 Og du skal vite i ditt hjerte at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. 6 Da skal du også holde Herren din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham.
7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell, 8 et land med hvete og bygg, med vinstokker, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning, 9 et land der du ikke skal spise ditt brød i fattigdom og ikke mangle noen ting, et land der steinene er jern og du kan hugge ut kobber av fjellet. 10 Der skal du spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
Det ble mye tekst, men som også forteller mye. Det ble vanskelig å velge bort :-D Det starter med at budene har en hensikt, og fortsetter med å fortelle hvordan Gud ønsker å oppdra oss som en far oppdrar sine barn. Han hadde omsorg for dem i ørkenen! Og velsigner dem i dette nye landet.
Kjenner meg oppmuntret til å fortsette å be bønnen jeg har bedt i det siste "Herre, lær meg din vei" Så godt at Han VIL være en FAR for oss! Med både veiledning, nåde og velsignelse.
Helt til slutt i kap 8 kommer Gud med en advarsel;
17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» 18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom.
Alt jeg har, har jeg jo jobbet for, og tjent mine penger - men så vet jeg også at alt jeg har, er en velsignelse fra Gud. Herre, takk for din store velsignelse og nåde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar