mandag 11. januar 2021

Luk 22

 Jeg ble litt overrasket over Herodes i dagens kapittel.

8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.  9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10 Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. 11 Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

Det som overrasket meg, var at han lenge hadde ønsket å treffe Jesus. Og her står Jesus, men det ble ikke helt som Herodes hadde tenkt. Det er som om han gir opp, for hvilken endring?! Fra gledelig mottakelse - til hån og fornedring.
Men sjekk v.12 - De som tidligere hadde vært fiender, ble venner. Gjorde Jesus et under for ham, uten at han så det? Bare en tanke :-) Jeg tror faktisk at Gud gjør mange under i våre liv som vi ikke en gang legger merke til. Vi tror det er tilfeldigheter.

13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.

Tenk at de likevel klarte å få ham dømt..
Nå var det egentlig ikke noe de klarte. Gud hadde allerede bestemt det. Likevel var det noe de selv gjennomførte. Tenk hvor blind den onde kan gjøre oss? Her var en uskyldig mann som gjorde mye godt, men de så bare problem.. Jesus på sin side, gjorde nok et under - verdens største - for nettopp dem. Og oss. For en Gud vi tror på!!

Når Jesus ble korsfestet, hadde han allerede vært igjennom mye lidelse. Den ble jo ikke mindre på korset - og likevel sier Han;

 34 *Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Tenk at Han kunne tenke på andre, også i denne situasjonen? Til og med røveren som hang ved siden av ham, fikk møte Hans velsignelse og nåde der og da (v.43) GUD ER GOD!  

50 Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, 51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme. 52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 53 Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i. 

Josef fra Arimatea ventet på Guds rike. Lurer på om han hadde stått på sidelinjen til nå, og håpet på at Jesus var Messias? Det er bare mine funderinger, for jeg tror ikke vi hører om at denne Josef var med tidligere. Han kan ikke ha gitt opp helt heller tror jeg, siden han nå kommer fram og bruker tid på Jesus. Lurer på hva det ble med denne mannen når han hører at Jesus stod opp fra de døde? Jeg tror helt klart at han ble velsignet for det han gjorde her. 

Herre, takk for den største gaven vi kunne fått; frelsen av nåde. DU banet veien tilbake til Gud. Pga Jesu blod, kan vi nå frimodig komme fram for Gud. Det er vanskelig å forstå, men så godt å tro.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar